Hvordan skrive en feltlogg/ feltnotat i kvalitativ forskning

I studien digital danning i barnehagen har jeg benyttet meg av ulike innsamlingsstrategier. Feltlogger er en av dem. Disse ble skrevet i etterkant av de dagene jeg var ute i barnehagen. I løpet av forskningsprosjektets forløp har det dukke opp temaer og emner som har vært mulig å identifiseres og notatene har derfor blitt mer fokusert etter hvert som studien har forløpt. Ved å ha tre delstudier som bygger på hverandre gjennom at det er foretatt  analyse og teoribehandling mellom delstudiene, har det vært mulig å snevre feltloggene i forhold til hva som ble nedtegnet etter hvert som studien skred frem.

Når det gjelder formen på feltloggene er hendelser bli nedtegnet fremfor samtaler. Dette fordi samtalene ble fanget inn av videokameraet som skal tok opp det som skjedde. For ikke å glemme vesentlige punkter i feltnotatet ble Spradley´s huskeliste for feltnotater benyttet:

1. Rom: det fysiske stedet eller stedene
2. Aktør: hvem som er involvert
3. Aktivitet: en serie sammenhengende handlinger som personer utfører
4. Objekt: de fysiske gjenstandene som er til stede
5. Handling: enkelthandlinger som personene gjør
6. Hendelse: en serie sammenhengende aktiviteter som personen utfører
7. Tid: sekvens av hendelser over tid
8. Formål: hva noen forsøker å oppnå
9. Følelse: hva som føles og kommer til uttrykk

(Spradley 1980:78 i Hammersley og Atkinson 1996)
Feltnotatet har vært en vesentlig datatype i mitt empiriske materiale, men det er viktig ikke å bli for bundet til feltnotatene og tro at disse representerer all tilgjengelig informasjon. Denne studien har også andre datatyper som kan gi ytterligere innblikk i feltet ved både kontrastere og forsterke den forståelsen som kan fanges via observasjon og feltnotater.

Litteratur

Hammersley, M., & Atkinson, P. (1996). Feltmetodikk. Oslo: Ad Notam Gyldendal.