PhD

 

Om PhD-studien

 

Med dette doktorarbeidet ønsker jeg å rette oppmerksomheten mot barnehagen som arena for barns digitale danning. Under prosjektet ønsker jeg å studere relasjoner, forbindelser og brytninger mellom ulike kontekster for danning, læring og kompetansebygging i forhold til i pedagogisk arbeid med IKT i barnehagen. Noe som gir følgende overordnede problemstilling;

Problemstilling

Hvordan fungerer barnehagen som arena for barns digitale danning når de deltar som produsenter av multimodale tekster med utgangspunkt i kunstmøter?

Mål og hensikt

I en digital tidsalder er kunnskap om og ferdigheter i bruk av digitale verktøy en sentral del av danningsprosessen. Barnehagen representerer startpunktet for det som omtales som en livslang læring, og det vil være viktig og interessant å undersøke hvordan barnehagen kan inkludere bruk av digitale verktøy i sin pedagogiske virksomhet. Ny tilgjenglig teknologi avgrenses i dette doktorarbeidet til å omhandle digitalt foto og videokamera, skanner, mikrofoner og datamaskinen med programvare. Gjennom prosjektet ønsker jeg å vinne ny kunnskap om barnehagebarns bruk av digitale verktøy i kreativt skapende arbeid. Å legge til rette for at barn får bli aktivt skapende av digitalestetiske uttrykk handler om å tenke helhetlig fram mot en digital kompetanse, samt om en utfordring av den voksnes rolle som formidler av kulturelle uttrykk. Møtet mellom den voksne, barnet og materialene i dette prosjektet vil kunne bidra til nye perspektiver i forhold til bruk av digitale verktøy i kreative prosesser. Jeg vil kunne drøfte hvordan man kan legge til rette for kreative prosesser og hvilken fagdidaktisk kompetanse som vil være avgjørende for stimulering av kreativitet, danning og kompetanse i forhold til digitale verktøy i barnehagen.

Teoretisk og epistemologisk ståsted

Mitt grunnsyn innen forskning og pedagogikk er tuftet på en sosialkonstruktivistisk tilnærming til viten, danning og læring. Det teoretiske grunnlaget som dette prosjektet hviler på er:
  • Vygotskys – Interaksjon mellom individet og det sosiale miljøet
  • John Dewey – Læring gjennom aktivitet og erfaring
  • Malcolm Ross – Den skapende prosess.All læring foregår kontekstuelt, det vil si at kunnskap konstrueres i samspill med andre i et fysisk og sosialt miljø.
I sosial konstruktivistisk læringsteori, ser man barn som aktive medkonstruktører av egen kunnskap. Men hva er så kunnskap? Bengt Molander (2009) hevder at det er vanlig å se på kunnskap som knyttet til en dualisme mellom det kunnskapende subjekt i det indre og kunnskapens formål i ytreverden.Slik sett er en vanlig forståelse av kunnskap er at individet skaper en indre forståelse av en ytre verden, på denne måten er den indre kunnskapen en avbildning eller en representasjon av den ytre verden. Bengt Molander hevder videre at kunnskap gjennom en slik forståelse blir tingliggjort. Kunnskapen som en ting blir viktigere enn den kyndige personen. Gjennom konstruktivismen oppfattes kunnskap som en konstruksjon av forståelse og mening skapt i møte mellom mennesker i sosial samhandling. Med dette er ikke kunnskap eller viten noe objektivt eller gitt en gang for alle og dermed kan den ikke overføres. Kunnskap er heller i stadig endring og fornyelse, og i følge Postholm (2005) dette kan konstruktivistisk tradisjon ses på som en brobygger mellom mennesker og den verden som disse oppholder seg og handler i. På denne måten ønsker jeg å sirkle inn min forståelse av kunnskap ikke som en objektiv størrelse men som noe som konstrueres i sosial interaksjon mellom mennesker, materie, verktøy og artefakter.

Metode

For å kunne rette forskningen mot forskningsdeltagernes dialoger og kvaliteter knyttet til  pedagogisk bruk av IKT i skapende virksomhet i barnehagen, brukes kvalitativ, fortolkende forskningsmetode. Studien har få informanter i form av noen utvalgte barnehagebarn og de voksne som arbeider på deres avdeling. Forskningsobjektet er deres arbeid med multimodale tekster i prosjekter utført i barnehagen, noe som kan karakteriseres som en naturlige setting. Studien er gjennomført som en Formative research med etnografisk tilnærming, noe som kan kalles kulturorientert feltmetodikk. I analysen av dataene fremkommet i studien, brukes en fortellende form for å fremstille deltakernes erfaringer og refleksjoner gjennom narrativ analyse.

Kunnskapskilder

Molander, B. (2009). Estetiske lärprocesser – några kunskapsteoretiske reflektioner. In F. Lindstrand & S. Selander (Eds.), Estetiskea Lärprocesser (pp. 227-249 s.). Lund: Studentlitteratur.

Postholm, M. B. (2005). Kvalitativ metode – En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudie. Oslo: Universitetsforlaget.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s