Et forskningsprosjekt består mange forskjellige faser, transkripsjon er en av dem. Det er mange grunner for å sette bort dette tidkrevende arbeidet, men selv mener jeg at det å gjøre denne jobben selv er både spennende og viktig i forhold til det forestående analysearbeidet. Jeg har valgt å gjøre dette ut fra den antagelsen om at jeg på denne måten vil få ordentlig kjennskap til innholdet i materialet mitt. Les mer «55 minutter med intervju = 22 sider med transkripsjon»
Innslag i NRK midtnytt
I går ble jeg intervjuet av NRK
Her er innslaget:
Det ble også laget en artikkel på saken,
her er den:
Digital fortelling-Deskriptiv beskrivelse av delprosjekt II
Dette var et prosjekt hvor barn i førskolealder (siste året i barnehagen) lagde digitale fortellinger med utgangspunkt i møte med indisk kunst og foto av dem selv. Barnehagen var allerede i gang med et prosjekt tilknyttet deres deltagelse i – FORUT. Barnehagen var med dette inne i en temaperiode der barna var blitt kjent med en jente fra India, ved navn Indrani. Med India og kroppen som tema ble det naturlig at kunstmøte som skulle være innpulsen for barnas fortelling ble utstillingen på Trondheim Kunstmuseum «the Indians are comming » og nærmere bestemt malerier malt av Sidharth som er født i 1956 i Punjab, India. På kunstmuseet hadde vi med oss en dyktig kunstformidler som tilrettela for møtet mellom barna og kunsten til Sidharth.
Les mer «Digital fortelling-Deskriptiv beskrivelse av delprosjekt II»
NettBrett, et logisk verktøy for små barn
Det er fasinerende å se hvor fort barn lærer å bruke nettbrett.
Delprosjekt 2 Digital fortelling
I dag fikk vi startet ordentlig med delprosjekt 2. den didaktiske planen for dette prosjektet finnes her.
Det er morsomt å være i gang igjen, og jeg blir igjen slått av hvor mye barna klarer i forhold til de digitale verktøyene. Det skal bli spennende å følge dette prosjektet
Noen metodologiske betraktninger
Mitt Ph.D-prosjekt er en empirisk studie med tre delprosjekter. Målet med disse delprosjektene er å utvikle kunnskap om hvordan skaping av multimodale tekster kan legge til rette for barnehagebarns digitale danning. Barnehagebarnas multimodale tekstene blir skapt gjennom bruk av digitale verktøy i en kreative prosess basert på kunstmøter. For å kunne utvikle forståelse for og kunnskap om hva som skjer i disse kreative prosjektene, er det nødvendig å oppleve, og å observere didaktiske prosjekter ut i slike prosjekters naturlig kontekst, som er barnehagefeltet. De tre delprosjektene gjennomføres i en og samme barnehage, dette for å kunne se på barnas digitale danning over tid og hvordan deres digitale kompetanse etter hvert blir mer sammensatt. Gjennom isenesettelse av tre kreative prosesser ønsker jeg å utvikle kunnskap om hvordan barnehagen kan være en arena for barns digitale danning. Med dette designet ønsker jeg som forsker møter en levde praksis i tilegg til at det skjer et møte mellom teori og data. Som metode i denne studien blir derfor feltarbeid benyttet.
Som en klargjøring ønsker jeg kort å behandle spørsmål knyttet til hvilken metodologi dette forskningsdesignet hviler på, hvilken metodologi harmonerer best med forskningsdesignet presentert over? Slik jeg ser det harmonerer dette designet både med etnografi og utviklingsstudie. Dette skal jeg forsøke å argumentere i forhold til i avsnittet under. Les mer «Noen metodologiske betraktninger»
Kreativitet og forandring av utdanningsparadigmet
I denne gripende, morsom oppfølgeren til hans sagnomsuste 2006-fremlegg, fremmer Sir Ken Robinson behovet for en radikal omlegging fra standardiserte skoler til personlig læring – og for å legge til rette for et utdanningsløp der barnas naturlige talenter kan blomstre. Dette er et inspirerende innlegg og hver gang jeg står fast og ikke helt vet hva jeg holder på med, ser jeg dette innlegget. Det funker alltid og det får meg på sporet igjen:)
Her er innlegget som han hadde i 2006 om hvordan skolen dreper Kreativitet (beklager reklamen i starten)
På samme måte som det å se at regnet resulterer i en fantastisk regnbue kan det å ta ulike perspektiv eller å flytt utsiktspunkt gi et annet svar enn det først antatte, det kommer nemlig an på øyet som ser, og hvem som er jeg-personen i fortellingen som fortelles. Fortellingen blir forskjellig om det fortelles av han som skal ute å trene på sykkel, hun som skal høste epler, jenta som står i vinduet og betrakter regnbuen eller de som bader i lyset av regnbuen ute på sjøen.
Å se sammenhenger
Estetisk basert forskning
I artikkelen: «Aesthetically Based Research – Toward Connectedness: Aesthetically Based Research and its Ethical Implications» hevder Liora Bresler at:
Den estetiske dimensjonen er viktig både i kunstnerisk virksomhet og i kvalitativ forskning. Dette er en veldig flott artikkel om hvordan Kunst og estetisk virksomhet kan gi rike og betydningsfulle modeller for persepsjon, tenkning og engasjement. Det å skape og oppleve kunst er en dialogisk prosess som involverer meningsskaping – noe som også er aktuelt i kvalitativ forskning. Artikkelen kan leses i sin helhet her, men jeg vil i dette blogginnlegget trekke frem det jeg finner mest vesentlig i artikkelen. Les mer «Å se sammenhenger»


