Å se sammenhenger

Estetisk basert forskning

I artikkelen: «Aesthetically Based Research – Toward Connectedness: Aesthetically Based Research and its Ethical Implications» hevder Liora Bresler at:
Den estetiske dimensjonen er viktig både i kunstnerisk virksomhet og i kvalitativ forskning. Dette er en veldig flott artikkel om hvordan Kunst og estetisk virksomhet kan gi rike og betydningsfulle modeller for persepsjon, tenkning og engasjement. Det å skape og oppleve kunst er en dialogisk prosess som involverer meningsskaping – noe som også er aktuelt i kvalitativ forskning. Artikkelen kan leses i sin helhet her, men jeg vil i dette blogginnlegget trekke frem det jeg finner mest vesentlig i artikkelen.

Bresler foreslår at kunstneriske prosesser kan belyse vesentlige aspekter ved kvalitativ forskning, og hun vil med artikkelen nevnt over vise at estetikk er i kjernen både kunstnerisk virksomhet og kvalitativ forskning. Denne metodologiske muligheten for å bruke estetiske prosesser som en modell i kvalitativ forskning er fraværende i metodelitteraturen (Bresler, 2006). Videre i artikkelen argumenter hun for sitt syn om sammenhengen mellom praksisene «kunstnerisk virke» og «kvalitativ forskning». Det som er det vesentlige i denne sammenhengen er den empatiske forståelsen som begge disse praksisene fordrer. Empatisk forståelse er en forståelse som involverer mediering fram og tilbake mellom det personlig og offentlige. Både gjennom det å skape og det å betrakt kunst må man ha et empatisk engasjement, noe som gjør at man blir var og kan fornemme gjennom empatisk forståelse. Dette hevder Bresler er høyst relevant innenfor kvalitativ forskning i den forstand at for å kunne leve seg inn i andres livsverden trenger man evnen til empatisk forståelse. En kjensgjerningen som i neste omgang fører til et behov for å sette søkelyset på den tradisjonelle dikotomiseringen estetisk – og rasjonell tenking. Dette er en dikotomi som ofte stilles opp på følgende måte:

  • Estetisk tenkning – Affekt – Innsiden av oss selv – Subjektivt
  • Rasjonell tenkning – Kognisjon – Distansert – Objektivt

Denne måten å sette disse begrepene eller formene for tenking opp mot hverandre på, vil være ufruktbart i kvalitativ forskning, der man også trenger det affektive. Det å sette estetisk tenking opp som en motsetning til rasjonell tenking blir derfor hemmende. Ved å kaste denne dikotomien på båten og heller tenke seg at estetisk og rasjonell tenking står i et dialektisk forhold til hverandre, legges vekten på hvordan motsetningene i begrepene går opp i en høyere enhet.

Emosjon er i følge Bresler et økende tema i forskningen, men det er fraværende i metodologien. Det tyske begrepet Verstehen handler om empatisk forståelse som er en innstilling som har i seg både det rasjonelle og det affektive. For å kunne forstå noe eller noen må man inn i et dialogisk møte hvor man møter den andre i et jeg – du  forhold (Buber, 1992) og ikke et jeg – det forhold. Denne dialogen kan i følge Bresler sammenlignes med Gadammers dialogiske forhold mellom betrakter, kunstverk og kunstner (Gadamer, 2004). Dialogen mellom «jeg og du» Er noe annet enn dialogen mellom «jeg og det» I dette dialektiske møtet mellom «jeg og du» anerkjennes selvet i den andre. På denne måten vil man i kvalitativ forskning anerkjenne forskningsobjektet som et subjekt. I denne dialogen ligger en transformasjon av selvet hvor mening blir skapt gjennom et møte. Denne øvelsen krever sensibilitet som kan erfares gjennom kunstnerisk virksomhet.

Persepsjon

Som premiss for forståelse ligger persepsjon, dette er viktig både for estetisk virksomhet og for kvalitativ forskning. Gjennom persepsjon utforskes mening og re-sansing blir derfor involvert. Persepsjon er noe dypere enn gjenkjenning, hvorpå gjenkjenning er det persepsjonen starter med. Gjenkjenning er en mer passiv sansing av verden.
Dewey påpeker at gjenkjennelse er for enkelt til å vekke sterk bevissthet. Det er ikke nok motstand mellom nye og gamle erfaringer til å erkjenne en bevissthet om de erfaringer som man har hatt (Dewey, 1934 s. 52). Gjennom omorganisering av sensorisk deler, skaper persepsjon et skjema. Den innsiktsfulle prosessen med å omforme verden innebærer (nødvendigvis) endring av selvet. Persepsjon har derfor en transformerende (og derfor en pedagogisk) betydning. Gjennom denne innsikten fører Bresler oss videre inn i det hun kaller for den perseptuelle betraktning av et kunstverk, hvor hun fremholder 5 aspekter i denne prosessen. Disse er hentet fra Armstrongs bok «Move Closer»

5 Aspekter i betraktning av et kunstverk

  1. å legge merke til detaljer – Bli kjent med et kunstverk innebærer å bli klar over detaljer som vår første flyktige sansing gjennom syn og hørsel har en tendens til å overse. denne prosessen krever en bevisst innsats: vi er bokstavelig talt nødt til å vende vår oppmerksomhet mot ulike deler av verket.
  2. å se forholdet mellom deler – Armstrongs andre aspekt handler om å se relasjoner mellom delene, innebærer ripe og oppfatte hvordan hvert element fungerer med hensyn til hele verket.
  3. å gripe hele som helhet – Det tredje aspekt handler om helhet og sammenheng, er å gripe verket som en helhetlig enhet. En slik undersøkelse av relasjoner mot en dypere forståelse, gjennomføres best fra en posisjon som tilskuer med et distansert standpunkt.
  4. å dvele ved og å kjærtegnene – Det fjerde aspektet handler om noe som gir et nytt sett av relasjoner mellom betrakteren og kunstverket og er gjensidig absorberende. Denne relasjonen muliggjør en personlig forbindelse mellom kunstverket og betrakter. Dvelende, kjærtegnende karakteriseres ved at den ikke er instrumentell – dette er en form for engasjement som tradisjonelt er forbundet med begrepet estetikk. Det at vi betrakter noe uten å ha noe mål eller hensikt med det vi gjør. Vi er der og vi nyter det, verket treffer oss. Ingenting blir oppnådd, ingenting blir ferdig – tvert imot, det er tilfredsstillelse som spinner ut vårt engasjement med objektet. Denne prosessen med en dypere relasjon tillater kunstneriske og estetiske oppdagelser og legger til rette for ”at vi tar inn».
  5. å gjensidig absorberes – det femte aspektet handler om en gjensidig absorbering noe som henviser til et personlig transformativt dypt engasjement, eller empatisk engasjement. Dette handler om Jeg-du relasjoner. Armstrong skriver: «Når vi holder vår oppmerksomhet festet på et objekt (verk) som tiltrekker oss, har to ting en tendens til å skje: vi blir absorbert i objektet og objektet blir absorbert inn i oss ’(Armstrong, 2000) (Egen oversettelse)

Dette er en ikke en lineær men interaktiv syklisk prosess. Bresler foreslår at disse fem aspektene bør være sentrale i gjennomføring av kvalitativ forskning, det være seg i så vel feltarbeid, analyse samt i skriving av rapport. Som i kunstopplevelse, involverer disse aspektene i forskningssammenheng et vekselspill mellom

  • detaljer og helhet
  •  beskrivelse og tolkning
  •  innstramming og utvidelse av ens fokus
  •  fatte et perspektiv forskjellig fra vårt eget

Et slik langvarige engasjementet tuftet på empatisk innlevelse gjennom hele forskningsprosessen, gir oss mulighet til å «flytte oss nærmere». Nettopp ved å dvele, koble oss til og på, oppfatte, re-sanse, og på denne måten «kjærtegne en rekke tanker» (Armstrong, 2000, s. 74), vokser problemstillinger, ideer og oppdagelse frem. Noe som er blitt mobilisert gjennom måter å se/sanse på. Dette handler om et vekselspill i et dialogisk rom. I dette dialogiske rom hvor mening blir etablert gjennom at ideer og temaer blir bearbeidet og internalisert skapes muligheten for kunnskaping. Drevet av en forpliktelse til kommunikasjon, tar forskeren det til neste nivå hvor han/hun skaper noe nytt for andre å samhandle om.

Kunstneren Ann Truitt snakker om kunstnerens vanskelige balanse. En balanse gjennom et introspektivt skapende arbeid, skapt ut av en selv til allmenn skue. Når man slipper sitt verk er det som å gi fra seg et barn. Kvalitative forskere, skal i følge Bresler gjennom lignende introspektive prosesser. Faktisk, krever denne prosessen intellektuell og emosjonell investering i erfaringen. Men dette til tross ved å investere i kunstnerisk virksomhet både som betrakter og skaper, øker sannsynligheten for at vår investering vil bli belønnet. Dette gjelder også for den kvalitative forsker hevder Bresler.

Forforståelse

Alt som kan ses, sees fra et spesielt ståsted. Når vi forsøker å utvide vår horisont, hevder Gadamer at vi må åpne oss i forhold til hva de andre sier «En slik åpning innebærer ikke enighet, men snarere et frem-og-tilbake spill gjennom dialog» Ved å oppdage andres horisonter blir deres ideer tydelig, uten at vi nødvendigvis må si oss enig med dem. Det interaktive åpne aspekt i dialogen, muliggjør utvidelse av selvet både for oss selv og andre i samspill med det sosial miljøet. Dialogisk interaksjon av den typen innebærer dekonstruksjon av dikotomien innsiden og utsiden. John Dewey (1934) har pekt på at denne dikotomien er både nytteløs og løgnaktig. Han hevder videre at både det å skape og erfare kunst innebærer en dialektisk prosess mellom utsiden og innsiden. Som en følge av dette fremholder Maxine Greene betydningen av fantasien i dette dialogiske samspillet: «Når vi avstår fra den vanlig separasjonen av det subjektive fra det objektive, innsiden fra utsiden, kan vi være i stand til å gi fantasien sin rette betydning og forstå hva det betyr å plassere fantasien i kjernen av forståelse» (Greene, 1995, pp. 115-116). Greene siterer poeten Hart Crane som taler om fantasien som en rimelig kobling i friske og vågale forskningsdesign. Hvor bruk av fantasi ligger som en del av en dialektisk prosess, og er derfor en spennende nøkkel i kvalitativ forskning.

Hva karakteriserer det dvelende rom hvor disse dialektiske, dialogiske interaksjoner skjer? Konseptet estetiske distansen er svært relevant for både kunst og forskning. Avstand mellom selvet og den perseptuelle, emosjonelle tilstand vil alltid stå å dirre. Når er jeg for nære og når er jeg for distansert til å kunne fatte, kjenne, ta inn over meg, sette meg inn i en annens sted. Når kan jeg gi en rik nok beskrivelse av en annens livsverden.

Gjennom en utforskning av egen interaksjon med data må man være seg bevist sine egne fordommer eller forforståelse. Fortolkende forskning begynner med biografi og redegjørelse for hvor man står (Denzin, 1989). Subjektivitet «Kvaliteter ved forskeren har innvirkning resultatene av kvalitative studier» (Webster, 1993). I disse studiene bruker forskeren seg selv som forskningsinstrument, og i denne sammenhengen vil elementer knyttet til hvordan dette instrumentet er skrudd sammen på ha innvirkning på resultatene som presenteres i sluttrapporten. Dette instrumentet må derfor gjøres rede for ved noe vi kaller forforståelse. På denne måten blir det viktig for forskeren å redegjøre for sin egen forforståelse

Bakgrunn for ens forforståelse

Ontologi

Ontologi er av gresk opprinnelse og betyr noe slik som «slik ting faktisk er» Ontologien er dermed læren om hvordan virkeligheten faktisk ser ut. Det er vanskelig, om ikke umulig, å komme frem til en omforent forståelse av hvordan verden faktisk ser ut. Filosofer har diskutert dette i flere hundre år. Problemet er at det antageligvis er umulig å komme fram til et svar på om det ene eller andre synet er det riktige. Det ontologiske utgangspunktet vil få betydning for hva vi leter etter når vi skal gjennomføre en undersøkelse. Her står vi mellom to ytterpunkt nemlig på den ene siden generelle lovmessigheter eller forståelsen for det spesielle unike. Den vitenskapsteoretiske retningen positivismen, har som grunnleggende antagelse at det finnes noen generelle lover i sosiale systemer, slik det er i for eksempel fysikken. Med et slikt ontologisk utgangspunkt er det naturlig at positivister har forsøkt å avdekke disse lovmessighetene. Den positivistiske antagelsen om lovmessigheter er blitt utfordret fra flere hold. Mange har hevdet at naturvitenskapens ide om generelle lover ikke kan overføres til sosiale systemer. En kontrast til positivistene finner vi hos de som hevder at vi bare kan forstå det unike. Ifølge en slik tankegang kan vi forklare hvorfor en spesiell hendelse fant sted, men vi kan ikke overføre erfaring fra den ene hendelsen til andre områder. Det ontologiske utgangspunktet har dermed betydning for hva man leter etter i analyser og undersøkelser: generelle lovmessigheter eller forståelse for det spesifikke og unike (Jacobsen, 2005).

Epistemologi

Hvordan oppnås kunnskap – Forskjellen mellom subjektivitet og objektivitet er meget viktig innen epistemologien. Med dette blir forholdet mellom forskningsdeltagerne og forskeren et vesentlig epistemologisk spørsmål. I kvalitativ forskning vil man svært ofte heller enn objektiv distanse sikte mot et nært samarbeidsforhold mellom forskeren og de personer og settinger som står i fokus for forskningen. På denne måten streber man etter å oppfatte forskningsobjektene som subjekter. Subjektivisme innebærer at all erkjennelse fundamentalt sett må ta utgangspunkt i det erkjennende subjekt, i dets egne følelser, holdninger og overbevisninger.

Teoretiske perspektiver

Teorier er tradisjonelt delt opp i fire nivåer:

  • Omfattende teorier eller paradigmer Kuhn (1970)
  • Teoretiske modeller
  • Mellomteorier
  • Substansielle teorier

Innenfor kvalitativ forskning holder man seg oftest innenfor Konstruktivistiske teorier og sosialkonstruktivistiske teorier

Metodologi

Handler om forskningsdesignet og forskningsplan som ligger bak valgene og bruk av spesielle metoder for innsamling av data. Eksempler på metodologiske forskningsdesign kan være:

  • Etnografi
  • Fenomenologisk forskning
  • Diskursanalyse
  • Aksjonsforskning
  • Eksperimentforskning
  • Surveystudier
  • Kasusstudier

Metode

De ulike teknikker og prosedyrer man bruker for å samle inn og analysere data relatert til forskningsspørsmål eller hypotese. med andre ord innsamlingstrategier, Disse kan være:

  • Spørreundersøkelser
  • Observasjon
  • Intervju
  • Dokument

 

Tre hinder i veien for dialogisk møte

  • Det å vite om kontra det å kunne – Når man kan, kan man også ha en kritisk distanse, det handler om muligheten til å gå i dybden
  • Rytmen i det akademiske livet – Med mange oppgaver kan man lett bli litt overfladisk
  • Vaner og faste strukturer i oss selv, som det er vanskelig å legge merke til og komme ut av – Re-sansing krever en omdefinering av det vi ser, noe som kreve intensitet, oppmerksomhet, nysgjerrighet og interesse. Og dette betyr at man må gå dypere inn i ting. Å se ting på en ny og fersk måte krever trening

Hvordan muliggjøre empati – I boken «The Art of Åpning Dialogues», foreslår Stout (2003) at av alle disipliner i læreplanen, har kunst en egen evne til å fremkalle sympatisk bevissthet noe som vekker en dialog. Iboende i hvert maleri, dikt og piano sonate, finnes det Rader kaller en: “living presence that calls to the beholder: Welcome to my world. When we attend to this artwork, we reach out to this living presence, and they to us, and we enter a dialogue about life” (Stout 99)

Kilder

Armstrong, J. (2000). Move Closer: An Intimate Philosophy of Art. New York: Farrar, Straus, & Giroux.
Bresler, L. (2006). Toward Connectedness: Aesthetically Based Research and its Ethical Implications. Studies of Art Education. A Journal of Issues and Research 2006, 48 (1), 15.
Buber, M. (1992). Jeg og du. [Oslo]: Cappelen.
Denzin, N. (1989). Interpretive interaction. Thousand Oaks, CA: Sage.
Dewey, J. (1934). Art as experience. New York: Berkley Publishing Group.
Gadamer, H.-G. (2004). Sandhed og metode: grundtræk af en filosofisk hermeneutik. Århus: Systime.
Jakobsen, D. I (2011) Hvordan gjennomføre en undersøkelse? Innføring i samfunnsvitenskaplig metode.Kristiansand. Høyskoleforlaget AS
Stout, C. J. (1999). The Art of Empathy: Teaching Students to Care. Art Education, 52(2), 21-34.
Stout, C. J. (2003). The Art of Opening Dialogues. The Journal of Thought, 38(2), 13-20.
Webster (1993). Webster’s New World College Dictionary. New York: Simon Schulter.

2 thoughts on “Å se sammenhenger

  1. Hei, og tusen takk for disse betraktningene rundt artikkelen, som jeg selv har forsøkt å komme til kjernen av i det siste! veldig godt å få noen nye innfallsvinkler! Hilsen en enkel masterstudent ved HVe.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s