Noen metodologiske betraktninger

Mitt Ph.D-prosjekt er en empirisk studie med tre delprosjekter. Målet med disse delprosjektene er å utvikle kunnskap om hvordan skaping av multimodale tekster kan legge til rette for barnehagebarns digitale danning. Barnehagebarnas multimodale tekstene blir skapt gjennom bruk av digitale verktøy i en kreative prosess basert på kunstmøter. For å kunne utvikle forståelse for og kunnskap om hva som skjer i disse kreative prosjektene, er det nødvendig å oppleve, og å observere didaktiske prosjekter ut i slike prosjekters naturlig kontekst, som er barnehagefeltet. De tre delprosjektene gjennomføres i en og samme barnehage, dette for å kunne se på barnas digitale danning over tid og hvordan deres digitale kompetanse etter hvert blir mer sammensatt. Gjennom isenesettelse av tre kreative prosesser ønsker jeg å utvikle kunnskap om hvordan barnehagen kan være en arena for barns digitale danning. Med dette designet ønsker jeg som forsker møter en levde praksis i tilegg til at det skjer et møte mellom teori og data. Som metode i denne studien blir derfor feltarbeid benyttet.
Som en klargjøring ønsker jeg kort å behandle spørsmål knyttet til hvilken metodologi dette forskningsdesignet hviler på, hvilken metodologi harmonerer best med forskningsdesignet presentert over? Slik jeg ser det harmonerer dette designet både med etnografi og utviklingsstudie. Dette skal jeg forsøke å argumentere i forhold til i avsnittet under.
Etnografisk forskning har sin opprinnelse i antropologien. Forskjellen på disse to ligger i at antropologien har som hensikt å beskrive og klassifisere, sammenligne og forklare menneskelig atferd på tvers av alle samfunn, mens etnografien har som mål å studere og beskrive én kultur (Connelly & Clandinin, 1990; Spradley & McCurdy, 1988). Forskningsobjektet i etnografiske studier vil derfor være en plass, et miljø eller en kultur. Thomas Johansson (2010) hevder at fokuset vil ligge på det som hender i det utvalgte «rommet». Dette rommet presiserer han videre dreier seg både om den fysiske, symbolske og den kulturelle plassen(Johansson, 2010). Er det slik at jeg med denne studien ønsker å undersøke et utvalgt rom? Er dette prosjektets forskningsobjekt et miljø eller en kultur? For å kunne svare på dette spørsmålet blir det viktig å henstille oppmerksomheten mot problemformuleringen for studien. Denne lyder:

«Hvordan fungerer barnehagen som arena for barns digitale danning, når de er med på å skape digitale medieprodukter basert på kunstmøter?»

Forskningsobjektet for studien gjennom denne problemformuleringen vil være «barnehagen som arena for barns digitale danning» Her ønsker jeg å undersøke hvordan barnehagen kan være en arena for barns digitale danning, med andre ord det er arenaen som er gjenstand for gransking i denne studien. Når jeg da som «etnograf» trer inn i dette rommet blir jeg en del av det og jeg involveres i de sosiale og kulturelle prosessene som studeres. Gjennom dette aktualiseres også spørsmålet om forskerens subjektivitet – og forskerposisjon.Forskerposisjonen i dette studiet er på en måte todelt. Jeg vil på den ene siden fungere som en observatør som skal forsøke å gi et så troverdig bilde av en «hel» kultur (Johansson, 2010) mens jeg på den andre siden vil fungere som førskolelæreren/ en voksen som setter i gang skapende prosesser, hvorpå jeg vil jobber i et nært samarbeid med barna i skaping av tre multimodale tekster. I og med at jeg intervenerer i så stor grad som jeg gjør vil den kulturen som jeg studerer være sterkt påvirket av min tilstedeværelse. Denne påvirkningen eller interveneringen gjør at studien på mange måter vil falle under utviklingsforskning, eller det man på engelsk kaller «Formative research».

Connelly, F. M., & Clandinin, D. J. (1990). Stories of experience and narrative inquiry. Educational Researcher, 19(5), 2-14.
Johansson, T. (2010). Etnografi som teori, metod och livsstil. Educare vetenskapliga skrifter, 1, 7-30.
Spradley, J. P., & McCurdy, D. W. (1988). The cultural experience: ethnography in complex society. Prospect Heights, Ill.: Waveland Press.