Forfatter: MariAnnLetnes

Jeg underviser i pedagogikk ved institutt for lærerutdanning ved NTNU. Mitt forskningsfelt er pedagogisk og didaktisk bruk av digital teknologi.

Perspektiver i PhD prosjektet

Epistemologiske perspektiver

Sosiokulturell – Vygotsky Proksimale utviklingssone og Bruner Skaffolding
Symbolsk Interaksjonsime – George Herbert Mead

Teoretiske perspektiver

Estetisk teori – Devey og Løvlie
Multimodal teori – Modalitetens affordans eller meningsmulighet, meningserbudende meningspotensiale – Kress og Van Leeuwen

Metodologiske perspektiver

I et skjæringspunkt mellom etnografi og utviklingsforskning eller det man også kan kalle Aksjonsforskning

Metoder

Feltarbeid
• Feltlogger
• Videoobservasjon
• Intervju
• Artefakter – barnas multimodale tekster

0

Digital danning i barnehagen

Møter i skjæringspunktet mellom virtuelle – og konkrete virkeligheter

Veien inn i dette feltet startet med en interesse for skaping av multimodale tekster som bildebøker, digital fortellinger og animasjonsfilmer. Med utgangspunkt i egen glede, entusiasme og engasjement knyttet til det å skape digitalestetiske medieprodukter, har jeg sammen med barn både privat og gjennom min praksis som lærer hatt flere prosjekter hvor vi har skapt spennende multimodale tekster. Min erfaring er gjennom dette at barn, ved selv å få være produsent i digitale medier, viser tegn til stor mestringsfølelse og metaspråklig kompetanse. Den digitale tidsalder er kommet for å bli, en stor del av barns estetiske praksis er gjennom digital medier. Å gi barn erfaring med digitale verktøy gjennom at de selv skaper digitalestetiske uttrykk vil kunne øke deres digitale og språklige kompetanse, som i neste omgang vil kunne sette dem i stand til å møte de kommersielle medieproduktene med en kritisk distanse.

I skrivende stund er jeg i gang med å behandle og analysere datamateriale fremkommet i det første av tre delprosjekter gjennomført ute i barnehagefeltet. I disse prosjektene skal barna være med å skape multimodale tekster hvor de i det første delprosjektet har vært med på å skape bildebøker. Allerede nå ser jeg konturene av et spennende materiale som gir innblikk i kreative – og estetiske læreprosesser hvor digitale verktøy blir brukt. Å gjennomføre et forskningsprosjekt som dette kan være en ensom prosess. NAFOL gir mulighet for faglig input både av generell karakter og input som er direkte knyttet til det prosjektet jeg driver. I tillegg vil deltagelsen i NAFOL være en gylden anledning til å knytte kontakter på tvers av høgskoler og universiteter, både nasjonalt og internasjonalt.

0

Ferien over

Da er ferien så definitivt over, nå er det databehandling og analyse av prosjekt som står for tur. I analysen har jeg tenkt å bruke Narrativ metode. Det er mange oppfatninger om hva narrativ forskning er, det kan være selve forskningsrapporten, enten den er etnografisk, aksjonsforskningsbasert eller selvbiografisk (Eikseth, 2008). Ordet narrative handler om fortellinger, og i følge Connelly og Clandinin (1990) vil det være like riktig å si «forskning på narrativer» som «narrativ forskning». De foreslår å kalle fenomenet, altså fortellinger som personer forteller fra sine liv, for ”stories” (beretninger), mens metoden innebærer at narrative forskere samler og gjenforteller deres fortellinger og skriver ”narrativer” om erfaringer (Connelly & Clandinin, 1990). Grunnen til at jeg ønsker å gjøre en narrativ analyse skyldes en forståelse av det narrative som en viktig struktur ved menneskers erfaring (jf. Aristoteles 1998, Dewey 1925/81, Ricoeur 1984).

Når de som er med i de tre delprosjektene forteller om opplevelser og erfaringer knyttet til prosjektene, får jeg tilgang til deres historier eller beretninger. Disse kunne jeg ha kategorisert på vanlig måte, gjennom å analysere deltakernes narrativer. Men min fremgangsmåte i denne sammenhengen gjelder først og fremst en narrativ analyse av relevant materiale, inspirert av Polkinghorne (1995). Han skiller nemlig mellom to analysemåter, analyse av narrativer (historier) og narrativ analyse (rekonstruksjon som fortelling):

  • analysis of narratives, that is, studies whose data consists of narratives or stories, butwhose analysis produces paradigmatic typologies or categories
  • narrative analysis, that is, studies whose data consist of actions, events, and happenings; but whose analysis produces stories (e.g. biographies, histories, case studies). (Polkinghorne, 1995)

I min studie har jeg valgt den siste tilnærmingsmåten. Denne går ut på å rekonstruere handlinger og erfaringer til fortellinger. Fortellingen blir på denne måten laget i ettertid ved hjelp av ulike datasegmenter og datatyper. En prosess som Polkinghorne kaller narrativ konfigurasjon. Dette virker som en hensiktsmessig fremgangsmåte i og med at jeg i tilegg til deltagernes beretninger om prosessene har videoobservasjoner over hvordan prosjektprosessene artet seg. I og med at jeg også har vært så deltagende i prosessen til barna har jeg også en del feltnotater som vil kaste lys over det som barna og de andre voksne beretter.

Connelly, F. M., & Clandinin, D. J. (1990). Stories of experience and narrative inquiry. Educational Researcher, 19(5), 2-14.
Eikseth, A. G. (2008). Etiske perspektiver på læreres og førskolelæreres pedagogiske erfaringer. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim.
Polkinghorne, D. E. (1995). Narrative configuration in qualitative analysis. In J. A. Hatch & R. Wisniewski (Eds.), Life history and narrative (pp. 145 s.). London: Falmer press.

0

Barn og blogging

Denne siden fra barneombudet omhandler blogging blant barn. Mang fine råd og tips både til de som blogger og til foreldre til barn som blogger. Det å være tilstede når barn uttrykker seg via blogg, synes jeg i utgangspunktet er en mer fruktbar vei å gå enn å kategorisk nekte barn under 13 år å blogge.

http://www.barneombudet.no/bloggtips

Det å la barn som har et uttrykksbehov få lov til å uttrykke seg gir voksne en mulighet til å ha en dialog med barna om hva man bør publisere på nettet. En slik dialog, som handler om nettvett og hvordan opptre trygt på internettet, kan være en gylden mulighet for både voksne og barn å ha et aktivt forhold til barnas digital danning. Det kan til og med være at vi voksne også trenger å reflektere over egen holdning og ferdsel på nettet.

0

Systematisering av et datamateriale som har en størrelse på 49 gigabite…

Etter 8 økter i barnehagen så er det blitt en del videoobservasjon. Datamaterialet mitt består til dags dato av 12 timer videoobservasjon, foto fra 8 økter ute i barnehagen og feltnotater. I tilegg til dette skal jeg ha refleksjonssamtaler med barna som har vært med på prosjektet jeg har gjennomført i barnehagen. I gjennomføring av disse refleksjonssamtalene har jeg tenkt å vise barna deler av videoobservasjonene for å få dem til å fortelle meg hva det er de har gjort og vært med på. Dette blir spennende, men jobben med å systematisere og dele opp de ulike videoobservasjonene i naturlige enheter, slik at alt som er filmet av gruppe 1 samles og alt som er filmet av gruppe to samles osv. på denne måten vil jeg få en oversikt over de fire forskjellige prosessene som de fire forskjellige barnegruppene har vært med på. Deler av disse videoobservasjonene skal barna få se. Denne jobben er veldig tidkrevende, det er gjennomsyn, klipping og rendering av de ferdigredigerte snuttene. Det er vel ingen som har påstått at forskning er lett, eller lite tidkrevende. Det skal en del timer foran et datamateriale til for å kunne få den oversikten som man trenger for å kunne analysere materialet. Det er klart at denne begynnende oversikten som jeg får i denne omgangen vil komme meg til gode senere i analyseprosessen. På mange måter er denne vekslingene mellom å gå inn i et materiale og tilbake i felten en spennende og dynamisk prosess.

0

Toppbilde

Kjente at jeg ble litt deprimert av toppbildet mitt som var et bilde av frostrøyken i vinter. Epletreet blomstrer i hagen, kanskje et mer passende toppbilde på bloggen i disse vårdagene

Håper det faller i smak, nyt våren:)

2

Paper om datainnsamling og databehandling

I disse dager er jeg i gang med å skrive et paper som behandler spørsmål knyttet til metodisk forhold relatert til datainnsamling og databehandling knyttet til mitt pågående doktorarbeid.

Hoveddelen av dette paperet vil bli viet drøftninger i tilknyttet to forhold, for det første hvordan systematisk gå frem ved innsamling av data, og for det andre hvilke analyseredskaper kan anvendes på det innsamlede empiriske materiale. Det blir i denne sammenhengen viktig å finne et analyseverktøy som kan gi meg tilgang til og mulighet for å belyse hvordan skapende prosjekter i barnehagen kan fungere som katalysator for barns digitale danning. Med dette vil jeg forholde med til følgende problemstilling for paperet:
«Hvordan gjennomføre datainnsamling og hvordan analysere det empiriske materiale for å belyse hvordan barnehagen kan fungere som arena for barns digitale danning?»

0

Praktisk estetiske læreprosesser

I denne uken har jeg vært en konferanse i Larvik om praktisk estetiske læreprosesser. Dette var en konferanse av de sjeldne. Flott program i flotte omgivelser. Hotellet som ble brukt til overnatting for deltagerne var Farris Bad, noe som ga en fin innramming av det som skjedde på konferansen. Temaer som ble tatt opp på konferansen var estetikk som fenomen, hvordan analysere estetiske prosesser og mye annet, spesielt interessant fant jeg innlegget til Merete Morken Andersen, med tittelen Skapende alene eller sammen? om skapende prosesserer individuelt og i grupper.

Det jeg spesielt tar med meg fra Meretes fremlegg er tanken om å la informantene være med på å reflektere over det de har vært med på. Gjennom det Merete kaller for reflekterende team. Det blir spennende å sette i gang med til neste uke

0

Nettsted bygget med WordPress.com.

opp ↑