Ferien over

Da er ferien så definitivt over, nå er det databehandling og analyse av prosjekt som står for tur. I analysen har jeg tenkt å bruke Narrativ metode. Det er mange oppfatninger om hva narrativ forskning er, det kan være selve forskningsrapporten, enten den er etnografisk, aksjonsforskningsbasert eller selvbiografisk (Eikseth, 2008). Ordet narrative handler om fortellinger, og i følge Connelly og Clandinin (1990) vil det være like riktig å si «forskning på narrativer» som «narrativ forskning». De foreslår å kalle fenomenet, altså fortellinger som personer forteller fra sine liv, for ”stories” (beretninger), mens metoden innebærer at narrative forskere samler og gjenforteller deres fortellinger og skriver ”narrativer” om erfaringer (Connelly & Clandinin, 1990). Grunnen til at jeg ønsker å gjøre en narrativ analyse skyldes en forståelse av det narrative som en viktig struktur ved menneskers erfaring (jf. Aristoteles 1998, Dewey 1925/81, Ricoeur 1984).

Når de som er med i de tre delprosjektene forteller om opplevelser og erfaringer knyttet til prosjektene, får jeg tilgang til deres historier eller beretninger. Disse kunne jeg ha kategorisert på vanlig måte, gjennom å analysere deltakernes narrativer. Men min fremgangsmåte i denne sammenhengen gjelder først og fremst en narrativ analyse av relevant materiale, inspirert av Polkinghorne (1995). Han skiller nemlig mellom to analysemåter, analyse av narrativer (historier) og narrativ analyse (rekonstruksjon som fortelling):

  • analysis of narratives, that is, studies whose data consists of narratives or stories, butwhose analysis produces paradigmatic typologies or categories
  • narrative analysis, that is, studies whose data consist of actions, events, and happenings; but whose analysis produces stories (e.g. biographies, histories, case studies). (Polkinghorne, 1995)

I min studie har jeg valgt den siste tilnærmingsmåten. Denne går ut på å rekonstruere handlinger og erfaringer til fortellinger. Fortellingen blir på denne måten laget i ettertid ved hjelp av ulike datasegmenter og datatyper. En prosess som Polkinghorne kaller narrativ konfigurasjon. Dette virker som en hensiktsmessig fremgangsmåte i og med at jeg i tilegg til deltagernes beretninger om prosessene har videoobservasjoner over hvordan prosjektprosessene artet seg. I og med at jeg også har vært så deltagende i prosessen til barna har jeg også en del feltnotater som vil kaste lys over det som barna og de andre voksne beretter.

Connelly, F. M., & Clandinin, D. J. (1990). Stories of experience and narrative inquiry. Educational Researcher, 19(5), 2-14.
Eikseth, A. G. (2008). Etiske perspektiver på læreres og førskolelæreres pedagogiske erfaringer. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim.
Polkinghorne, D. E. (1995). Narrative configuration in qualitative analysis. In J. A. Hatch & R. Wisniewski (Eds.), Life history and narrative (pp. 145 s.). London: Falmer press.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s