I doktoravhandlingen Digital dannelse i barnehagen undersøkte jeg barnehagebarns meningsskaping i arbeid med multimodal fortelling. Jeg var opptatt av hva som skjer når barn og pedagoger skaper digitale og multimodale uttrykk sammen, og hvordan dette kan åpne for interaktive og meningsskapende prosesser i barnehagens pedagogiske praksis.
Avhandlingen var også et arbeid med å forstå digital dannelse som noe mer enn teknisk ferdighet. Det handlet om barnas møter med verden, med hverandre og med ulike former for uttrykk og skapende arbeid.
Fra avhandling til fagbok
Senere ble dette arbeidet videreført i boka Barns møter med digital teknologi. Her løftes digital teknologi fram som en pedagogisk ressurs i barnehagebarns lek, opplevelse og læring.
Boka spør hvordan digital teknologi kan legge til rette for meningsfulle læringsprosesser mellom barn og voksne i barnehagen, og viser hvordan barn og pedagoger kan skape digitale medieuttrykk sammen, ofte i møte med kunst og estetiske prosesser.
Videre til dansk kontekst
Det samme faglige sporet lever videre i den danske utgivelsen Legende læring med digitale medier (2017). Også her er den didaktiske interessen den samme: hvordan barn og pedagoger sammen kan skape multimodale og digitale medieuttrykk i pedagogisk praksis.
Når jeg ser disse arbeidene samlet, er det ikke bare snakk om bøker om samme tema. Det handler om hvordan et forskningsarbeid kan leve videre fra avhandling, til norsk fagbok, og videre til en dansk utgivelse. Den røde tråden er barns lek, meningsskaping og skapende møter med digitale medier.
Barn vokser opp i en verden der digitale medier er en del av hverdagen. Da trenger vi ikke bare diskusjoner om skjerm og verktøy, men også kunnskap om lek, uttrykk, relasjoner og pedagogisk praksis. Det er i dette landskapet disse bøkene hører hjemme.