Noen faglige spor følger deg lenge. De endrer form, får nye språk og nye lesere, men springer ut av de samme grunnspørsmålene. For meg gjelder det arbeidet med barns møter med digital teknologi.
I doktoravhandlingen Digital dannelse i barnehagen undersøkte jeg barnehagebarns meningsskaping i arbeid med multimodal fortelling. Jeg var opptatt av hva som skjer når barn og pedagoger skaper digitale og multimodale uttrykk sammen, og hvordan det kan åpne for interaktive og meningsskapende prosesser i barnehagens praksis.
Avhandlingen var også et arbeid med å forstå digital dannelse som noe mer enn teknisk ferdighet. Det handlet om barnas møter med verden, med hverandre, og med ulike former for uttrykk og skapende arbeid.
Fra avhandling til fagbok
Senere ble arbeidet videreført i boka Barns møter med digital teknologi. Der løftes digital teknologi fram som en pedagogisk ressurs i barnehagebarns lek, opplevelse og læring.
Boka spør hvordan digital teknologi kan legge til rette for meningsfulle læringsprosesser mellom barn og voksne i barnehagen, og viser hvordan barn og pedagoger kan skape digitale medieuttrykk sammen, ofte i møte med kunst og estetiske prosesser.
Videre til dansk kontekst
Det samme sporet lever videre i den danske utgivelsen Legende læring med digitale medier fra 2017. Også der er den didaktiske interessen den samme: hvordan barn og pedagoger sammen kan skape multimodale og digitale medieuttrykk i pedagogisk praksis.
Når jeg ser disse arbeidene samlet, handler det ikke bare om bøker om samme tema. Det handler om hvordan et forskningsarbeid kan leve videre fra avhandling, til norsk fagbok, og videre til en dansk utgivelse. Den røde tråden er barns lek, meningsskaping og skapende møter med digitale medier.
Barn vokser opp i en verden der digitale medier er en del av hverdagen. Da trenger vi ikke bare diskusjoner om skjerm og verktøy, men kunnskap om lek, uttrykk, relasjoner og pedagogisk praksis. Det er i det landskapet disse bøkene hører hjemme.