DigGiLU

I det siste halvåret og tre år fremover skal jeg være prosjektleder for DigGiLU. DigGiLU er et utviklingsprosjekt som har som mål å legge til rette for en massiv digital satsning på tvers av grunnskolelærerutdanningen spesielt og hele Institutt for lærerutdanning generelt. Med DigGiLU ønsker vi å legge til rette for endring av instituttets undervisningspraksis på campus og i praksisskoler gjennom å prøve ut og revidere program og emneplaner samt endre våre vurderingsformer og eksamen. I dette prosjektet har jeg mange dyktige folk med meg og Fredrik fungerer som nestleder for prosjektet. Følg oss gjerne på bloggen vår DigGiLU

Prosjektet er finansiert med 22 mill fra KD.

Forskningsformidling

Etter at man er ferdig med et stykke forskningsarbeid skal kunnskapen man har ervervet formidles. En måte å formidle forskningsresultater er gjennom denne bloggen. Bloggen vil bli brukt nå i fortsetteslesn til å formidle noe av det jeg fant i mitt PhD-prosjekt.

Andre arenaer for forskningsformidling er gjennom konferanser, i september i år deltok jeg på EECERA som er en europeisk konferanse om foskning knytte til tidlig barndom.

Her presenterte jeg forskningsprosjektet mitt for et internasjonalt publikum. Dette fremlegget planlegger jeg å skrive et paper om.

55 minutter med intervju = 22 sider med transkripsjon

Et forskningsprosjekt består mange forskjellige faser, transkripsjon er en av dem. Det er mange grunner for å sette bort dette tidkrevende arbeidet, men selv mener jeg at det å gjøre denne jobben selv er både spennende og viktig i forhold til det forestående analysearbeidet. Jeg har valgt å gjøre dette ut fra den antagelsen om at jeg på denne måten vil få ordentlig kjennskap til innholdet i materialet mitt. Les mer «55 minutter med intervju = 22 sider med transkripsjon»

Noen metodologiske betraktninger

Mitt Ph.D-prosjekt er en empirisk studie med tre delprosjekter. Målet med disse delprosjektene er å utvikle kunnskap om hvordan skaping av multimodale tekster kan legge til rette for barnehagebarns digitale danning. Barnehagebarnas multimodale tekstene blir skapt gjennom bruk av digitale verktøy i en kreative prosess basert på kunstmøter. For å kunne utvikle forståelse for og kunnskap om hva som skjer i disse kreative prosjektene, er det nødvendig å oppleve, og å observere didaktiske prosjekter ut i slike prosjekters naturlig kontekst, som er barnehagefeltet. De tre delprosjektene gjennomføres i en og samme barnehage, dette for å kunne se på barnas digitale danning over tid og hvordan deres digitale kompetanse etter hvert blir mer sammensatt. Gjennom isenesettelse av tre kreative prosesser ønsker jeg å utvikle kunnskap om hvordan barnehagen kan være en arena for barns digitale danning. Med dette designet ønsker jeg som forsker møter en levde praksis i tilegg til at det skjer et møte mellom teori og data. Som metode i denne studien blir derfor feltarbeid benyttet.
Som en klargjøring ønsker jeg kort å behandle spørsmål knyttet til hvilken metodologi dette forskningsdesignet hviler på, hvilken metodologi harmonerer best med forskningsdesignet presentert over? Slik jeg ser det harmonerer dette designet både med etnografi og utviklingsstudie. Dette skal jeg forsøke å argumentere i forhold til i avsnittet under. Les mer «Noen metodologiske betraktninger»

Å se sammenhenger

Estetisk basert forskning

I artikkelen: «Aesthetically Based Research – Toward Connectedness: Aesthetically Based Research and its Ethical Implications» hevder Liora Bresler at:
Den estetiske dimensjonen er viktig både i kunstnerisk virksomhet og i kvalitativ forskning. Dette er en veldig flott artikkel om hvordan Kunst og estetisk virksomhet kan gi rike og betydningsfulle modeller for persepsjon, tenkning og engasjement. Det å skape og oppleve kunst er en dialogisk prosess som involverer meningsskaping – noe som også er aktuelt i kvalitativ forskning. Artikkelen kan leses i sin helhet her, men jeg vil i dette blogginnlegget trekke frem det jeg finner mest vesentlig i artikkelen. Les mer «Å se sammenhenger»

Perspektiver i PhD prosjektet

Epistemologiske perspektiver

Sosiokulturell – Vygotsky Proksimale utviklingssone og Bruner Skaffolding
Symbolsk Interaksjonsime – George Herbert Mead

Teoretiske perspektiver

Estetisk teori – Devey og Løvlie
Multimodal teori – Modalitetens affordans eller meningsmulighet, meningserbudende meningspotensiale – Kress og Van Leeuwen

Metodologiske perspektiver

I et skjæringspunkt mellom etnografi og utviklingsforskning eller det man også kan kalle Aksjonsforskning

Metoder

Feltarbeid
• Feltlogger
• Videoobservasjon
• Intervju
• Artefakter – barnas multimodale tekster

Digital danning i barnehagen

Møter i skjæringspunktet mellom virtuelle – og konkrete virkeligheter

Veien inn i dette feltet startet med en interesse for skaping av multimodale tekster som bildebøker, digital fortellinger og animasjonsfilmer. Med utgangspunkt i egen glede, entusiasme og engasjement knyttet til det å skape digitalestetiske medieprodukter, har jeg sammen med barn både privat og gjennom min praksis som lærer hatt flere prosjekter hvor vi har skapt spennende multimodale tekster. Min erfaring er gjennom dette at barn, ved selv å få være produsent i digitale medier, viser tegn til stor mestringsfølelse og metaspråklig kompetanse. Den digitale tidsalder er kommet for å bli, en stor del av barns estetiske praksis er gjennom digital medier. Å gi barn erfaring med digitale verktøy gjennom at de selv skaper digitalestetiske uttrykk vil kunne øke deres digitale og språklige kompetanse, som i neste omgang vil kunne sette dem i stand til å møte de kommersielle medieproduktene med en kritisk distanse.

I skrivende stund er jeg i gang med å behandle og analysere datamateriale fremkommet i det første av tre delprosjekter gjennomført ute i barnehagefeltet. I disse prosjektene skal barna være med å skape multimodale tekster hvor de i det første delprosjektet har vært med på å skape bildebøker. Allerede nå ser jeg konturene av et spennende materiale som gir innblikk i kreative – og estetiske læreprosesser hvor digitale verktøy blir brukt. Å gjennomføre et forskningsprosjekt som dette kan være en ensom prosess. NAFOL gir mulighet for faglig input både av generell karakter og input som er direkte knyttet til det prosjektet jeg driver. I tillegg vil deltagelsen i NAFOL være en gylden anledning til å knytte kontakter på tvers av høgskoler og universiteter, både nasjonalt og internasjonalt.

WordPress.com.

opp ↑