Ferien over

Da er ferien så definitivt over, nå er det databehandling og analyse av prosjekt som står for tur. I analysen har jeg tenkt å bruke Narrativ metode. Det er mange oppfatninger om hva narrativ forskning er, det kan være selve forskningsrapporten, enten den er etnografisk, aksjonsforskningsbasert eller selvbiografisk (Eikseth, 2008). Ordet narrative handler om fortellinger, og i følge Connelly og Clandinin (1990) vil det være like riktig å si «forskning på narrativer» som «narrativ forskning». De foreslår å kalle fenomenet, altså fortellinger som personer forteller fra sine liv, for ”stories” (beretninger), mens metoden innebærer at narrative forskere samler og gjenforteller deres fortellinger og skriver ”narrativer” om erfaringer (Connelly & Clandinin, 1990). Grunnen til at jeg ønsker å gjøre en narrativ analyse skyldes en forståelse av det narrative som en viktig struktur ved menneskers erfaring (jf. Aristoteles 1998, Dewey 1925/81, Ricoeur 1984).

Når de som er med i de tre delprosjektene forteller om opplevelser og erfaringer knyttet til prosjektene, får jeg tilgang til deres historier eller beretninger. Disse kunne jeg ha kategorisert på vanlig måte, gjennom å analysere deltakernes narrativer. Men min fremgangsmåte i denne sammenhengen gjelder først og fremst en narrativ analyse av relevant materiale, inspirert av Polkinghorne (1995). Han skiller nemlig mellom to analysemåter, analyse av narrativer (historier) og narrativ analyse (rekonstruksjon som fortelling):

  • analysis of narratives, that is, studies whose data consists of narratives or stories, butwhose analysis produces paradigmatic typologies or categories
  • narrative analysis, that is, studies whose data consist of actions, events, and happenings; but whose analysis produces stories (e.g. biographies, histories, case studies). (Polkinghorne, 1995)

I min studie har jeg valgt den siste tilnærmingsmåten. Denne går ut på å rekonstruere handlinger og erfaringer til fortellinger. Fortellingen blir på denne måten laget i ettertid ved hjelp av ulike datasegmenter og datatyper. En prosess som Polkinghorne kaller narrativ konfigurasjon. Dette virker som en hensiktsmessig fremgangsmåte i og med at jeg i tilegg til deltagernes beretninger om prosessene har videoobservasjoner over hvordan prosjektprosessene artet seg. I og med at jeg også har vært så deltagende i prosessen til barna har jeg også en del feltnotater som vil kaste lys over det som barna og de andre voksne beretter.

Connelly, F. M., & Clandinin, D. J. (1990). Stories of experience and narrative inquiry. Educational Researcher, 19(5), 2-14.
Eikseth, A. G. (2008). Etiske perspektiver på læreres og førskolelæreres pedagogiske erfaringer. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim.
Polkinghorne, D. E. (1995). Narrative configuration in qualitative analysis. In J. A. Hatch & R. Wisniewski (Eds.), Life history and narrative (pp. 145 s.). London: Falmer press.

Systematisering av et datamateriale som har en størrelse på 49 gigabite…

Etter 8 økter i barnehagen så er det blitt en del videoobservasjon. Datamaterialet mitt består til dags dato av 12 timer videoobservasjon, foto fra 8 økter ute i barnehagen og feltnotater. I tilegg til dette skal jeg ha refleksjonssamtaler med barna som har vært med på prosjektet jeg har gjennomført i barnehagen. I gjennomføring av disse refleksjonssamtalene har jeg tenkt å vise barna deler av videoobservasjonene for å få dem til å fortelle meg hva det er de har gjort og vært med på. Dette blir spennende, men jobben med å systematisere og dele opp de ulike videoobservasjonene i naturlige enheter, slik at alt som er filmet av gruppe 1 samles og alt som er filmet av gruppe to samles osv. på denne måten vil jeg få en oversikt over de fire forskjellige prosessene som de fire forskjellige barnegruppene har vært med på. Deler av disse videoobservasjonene skal barna få se. Denne jobben er veldig tidkrevende, det er gjennomsyn, klipping og rendering av de ferdigredigerte snuttene. Det er vel ingen som har påstått at forskning er lett, eller lite tidkrevende. Det skal en del timer foran et datamateriale til for å kunne få den oversikten som man trenger for å kunne analysere materialet. Det er klart at denne begynnende oversikten som jeg får i denne omgangen vil komme meg til gode senere i analyseprosessen. På mange måter er denne vekslingene mellom å gå inn i et materiale og tilbake i felten en spennende og dynamisk prosess.

WordPress.com.

opp ↑