Mellom virtualitet og virkelighet – digital fortelling i førskolelærerutdanningen

Bakgrunn

I den digitale tidsalder er kunnskap om og
ferdigheter i bruk av digitale verktøy en sentral del av danningsprosessen. Å
legge til rette for at barn får bli aktivt skapende av digital-estetiske uttrykk
handler om å tenke helhetlig fram mot en digital kompetanse, samt om en
utfordring av den voksnes rolle som formidler av kulturelle uttrykk. Barnehagen
representerer startpunktet for det som omtales som en livslang læring, og det er
derfor både viktig og interessant å undersøke hvordan barnehagen kan inkludere
bruk av digitale verktøy i hverdagen. Synet på barnet innenfor
barnekulturforskningen handler i stor grad om barnet som et (med)skapende,
deltakende subjekt med rett til medvirkning. At barnet selv får bidra til
meningsskapingen og kunnskapsproduksjonen er nødvendig for å kunne tolke og
forstå et fenomen som for eksempel digitale medier. Produsentperspektivet er et
viktig aspekt ved det læringssynet både barnehagen og førskolelærerutdanningen
forfekter, og dette perspektivet vil kunne gi ringvirkninger til barnets
konsumentrolle (Letnes og Jæger 2008).
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver understreker at personalet må
”motivere barna til å uttrykke seg og gi dem mulighet for å finne sine egne
uttrykksformer” (Kunnskapsdepartementet
2006). Dette innebærer et personale som kan gi barna mulighet til å
uttrykke seg gjennom ulike språk. Barn bør få relevant estetisk erfaring i sin
barnehagehverdag, og dette inkluderer ikke lenger bare perling, tegning og
maling, men også bruk av digitale verktøy.

Disse grunnleggende tankene om barns forutsetninger
og barnehagens rolle legger igjen føringer for hvordan vi som høgskole velger å
inkludere digitale verktøy i førskolelærerutdanningen, all den tid barns
muligheter for å ta i bruk digitale verktøy i barnehagen ofte henger sammen med
pedagogenes kompetanse, holdninger og kunnskap om verktøyene. Rammeplan for
førskolelærerutdanningen presiserer at studentene skal” kunne arbeide kreativt
og kritisk med bruk av IKT sammen med barn og som redskap i ledelse av
barnehagen”, samt at de skal ”kunne legge til rette for at barna selv får være
kulturelt skapende gjennom fortelling, fabulering og lek med språket” (Utdannings- og forskningsdepartementet 2003).
Det står videre at ” på tvers av fag/fagområder/temaer skal studentene kunne
bruke IKT som hjelpemiddel for organisering, kommunikasjon, lek og læring” (Utdannings- og forskningsdepartementet
2003:17). Digitale verktøy i førskolelærerutdanningen bør ikke bare
handle om å forholde seg til læringsplattformer eller levere digitale mapper,
men også det å jobbe praktisk og skapende med digitale verktøy.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s