Mellom virtualitet og virkelighet – digital fortelling i førskolelærerutdanningen

Bakgrunn

I den digitale tidsalder er kunnskap om og ferdigheter i bruk av digitale verktøy en sentral del av danningsprosessen. Å legge til rette for at barn får bli aktivt skapende av digital-estetiske uttrykk handler om å tenke helhetlig fram mot en digital kompetanse, samt om en utfordring av den voksnes rolle som formidler av kulturelle uttrykk. Barnehagen representerer startpunktet for det som omtales som en livslang læring, og det er derfor både viktig og interessant å undersøke hvordan barnehagen kan inkludere bruk av digitale verktøy i hverdagen. Synet på barnet innenfor barnekulturforskningen handler i stor grad om barnet som et (med)skapende, deltakende subjekt med rett til medvirkning. At barnet selv får bidra til meningsskapingen og kunnskapsproduksjonen er nødvendig for å kunne tolke og forstå et fenomen som for eksempel digitale medier. Produsentperspektivet er et viktig aspekt ved det læringssynet både barnehagen og førskolelærerutdanningen forfekter, og dette perspektivet vil kunne gi ringvirkninger til barnets konsumentrolle (Letnes og Jæger 2008). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver understreker at personalet må ”motivere barna til å uttrykke seg og gi dem mulighet for å finne sine egne uttrykksformer” (Kunnskapsdepartementet 2006). Dette innebærer et personale som kan gi barna mulighet til å uttrykke seg gjennom ulike språk. Barn bør få relevant estetisk erfaring i sin barnehagehverdag, og dette inkluderer ikke lenger bare perling, tegning og maling, men også bruk av digitale verktøy.

Disse grunnleggende tankene om barns forutsetninger og barnehagens rolle legger igjen føringer for hvordan vi som høgskole velger å inkludere digitale verktøy i førskolelærerutdanningen, all den tid barns muligheter for å ta i bruk digitale verktøy i barnehagen ofte henger sammen med
pedagogenes kompetanse, holdninger og kunnskap om verktøyene. Rammeplan for førskolelærerutdanningen presiserer at studentene skal” kunne arbeide kreativt og kritisk med bruk av IKT sammen med barn og som redskap i ledelse av barnehagen”, samt at de skal ”kunne legge til rette for at barna selv får være kulturelt skapende gjennom fortelling, fabulering og lek med språket” (Utdannings- og forskningsdepartementet 2003). Det står videre at ” på tvers av fag/fagområder/temaer skal studentene kunne
bruke IKT som hjelpemiddel for organisering, kommunikasjon, lek og læring” (Utdannings- og forskningsdepartementet 2003:17). Digitale verktøy i førskolelærerutdanningen bør ikke bare handle om å forholde seg til læringsplattformer eller levere digitale mapper, men også det å jobbe praktisk og skapende med digitale verktøy.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: