Å se sammenhenger

Estetisk basert forskning

I artikkelen: «Aesthetically Based Research – Toward Connectedness: Aesthetically Based Research and its Ethical Implications» hevder Liora Bresler at:
Den estetiske dimensjonen er viktig både i kunstnerisk virksomhet og i kvalitativ forskning. Dette er en veldig flott artikkel om hvordan Kunst og estetisk virksomhet kan gi rike og betydningsfulle modeller for persepsjon, tenkning og engasjement. Det å skape og oppleve kunst er en dialogisk prosess som involverer meningsskaping – noe som også er aktuelt i kvalitativ forskning. Artikkelen kan leses i sin helhet her, men jeg vil i dette blogginnlegget trekke frem det jeg finner mest vesentlig i artikkelen. Les mer «Å se sammenhenger»

Perspektiver i PhD prosjektet

Epistemologiske perspektiver

Sosiokulturell – Vygotsky Proksimale utviklingssone og Bruner Skaffolding
Symbolsk Interaksjonsime – George Herbert Mead

Teoretiske perspektiver

Estetisk teori – Devey og Løvlie
Multimodal teori – Modalitetens affordans eller meningsmulighet, meningserbudende meningspotensiale – Kress og Van Leeuwen

Metodologiske perspektiver

I et skjæringspunkt mellom etnografi og utviklingsforskning eller det man også kan kalle Aksjonsforskning

Metoder

Feltarbeid
• Feltlogger
• Videoobservasjon
• Intervju
• Artefakter – barnas multimodale tekster

Digital danning i barnehagen

Møter i skjæringspunktet mellom virtuelle – og konkrete virkeligheter

Veien inn i dette feltet startet med en interesse for skaping av multimodale tekster som bildebøker, digital fortellinger og animasjonsfilmer. Med utgangspunkt i egen glede, entusiasme og engasjement knyttet til det å skape digitalestetiske medieprodukter, har jeg sammen med barn både privat og gjennom min praksis som lærer hatt flere prosjekter hvor vi har skapt spennende multimodale tekster. Min erfaring er gjennom dette at barn, ved selv å få være produsent i digitale medier, viser tegn til stor mestringsfølelse og metaspråklig kompetanse. Den digitale tidsalder er kommet for å bli, en stor del av barns estetiske praksis er gjennom digital medier. Å gi barn erfaring med digitale verktøy gjennom at de selv skaper digitalestetiske uttrykk vil kunne øke deres digitale og språklige kompetanse, som i neste omgang vil kunne sette dem i stand til å møte de kommersielle medieproduktene med en kritisk distanse.

I skrivende stund er jeg i gang med å behandle og analysere datamateriale fremkommet i det første av tre delprosjekter gjennomført ute i barnehagefeltet. I disse prosjektene skal barna være med å skape multimodale tekster hvor de i det første delprosjektet har vært med på å skape bildebøker. Allerede nå ser jeg konturene av et spennende materiale som gir innblikk i kreative – og estetiske læreprosesser hvor digitale verktøy blir brukt. Å gjennomføre et forskningsprosjekt som dette kan være en ensom prosess. NAFOL gir mulighet for faglig input både av generell karakter og input som er direkte knyttet til det prosjektet jeg driver. I tillegg vil deltagelsen i NAFOL være en gylden anledning til å knytte kontakter på tvers av høgskoler og universiteter, både nasjonalt og internasjonalt.

Systematisering av et datamateriale som har en størrelse på 49 gigabite…

Etter 8 økter i barnehagen så er det blitt en del videoobservasjon. Datamaterialet mitt består til dags dato av 12 timer videoobservasjon, foto fra 8 økter ute i barnehagen og feltnotater. I tilegg til dette skal jeg ha refleksjonssamtaler med barna som har vært med på prosjektet jeg har gjennomført i barnehagen. I gjennomføring av disse refleksjonssamtalene har jeg tenkt å vise barna deler av videoobservasjonene for å få dem til å fortelle meg hva det er de har gjort og vært med på. Dette blir spennende, men jobben med å systematisere og dele opp de ulike videoobservasjonene i naturlige enheter, slik at alt som er filmet av gruppe 1 samles og alt som er filmet av gruppe to samles osv. på denne måten vil jeg få en oversikt over de fire forskjellige prosessene som de fire forskjellige barnegruppene har vært med på. Deler av disse videoobservasjonene skal barna få se. Denne jobben er veldig tidkrevende, det er gjennomsyn, klipping og rendering av de ferdigredigerte snuttene. Det er vel ingen som har påstått at forskning er lett, eller lite tidkrevende. Det skal en del timer foran et datamateriale til for å kunne få den oversikten som man trenger for å kunne analysere materialet. Det er klart at denne begynnende oversikten som jeg får i denne omgangen vil komme meg til gode senere i analyseprosessen. På mange måter er denne vekslingene mellom å gå inn i et materiale og tilbake i felten en spennende og dynamisk prosess.

Praktisk estetiske læreprosesser

I denne uken har jeg vært en konferanse i Larvik om praktisk estetiske læreprosesser. Dette var en konferanse av de sjeldne. Flott program i flotte omgivelser. Hotellet som ble brukt til overnatting for deltagerne var Farris Bad, noe som ga en fin innramming av det som skjedde på konferansen. Temaer som ble tatt opp på konferansen var estetikk som fenomen, hvordan analysere estetiske prosesser og mye annet, spesielt interessant fant jeg innlegget til Merete Morken Andersen, med tittelen Skapende alene eller sammen? om skapende prosesserer individuelt og i grupper.

Det jeg spesielt tar med meg fra Meretes fremlegg er tanken om å la informantene være med på å reflektere over det de har vært med på. Gjennom det Merete kaller for reflekterende team. Det blir spennende å sette i gang med til neste uke

Fra opplysningstidens encyklopedi til det postmoderne Wikipedi

Dette ble tittelen på essayet mitt, nå er det levert inn til veiledning og jeg kan bare vente i spenning på responsen. I essayet har jeg forsøkt å se på hvordan danning kan være et egnet og fruktbart begrep når man skal være med på barn og unges reiser som en del av menneskeheten i det 21. århundre. Noe jeg tenker blir en spennende og demokratisk reise hvor kunnskap eies og deles av alle.

Essay i vitenskapsteori

Hm, det går tregt med skrivinge av dette essayet. Jeg har nå holdt på med forbereding til skriving av essay. Det første man må vite er selvfølgelig hva er egentlig et essay;

Etter litt leiting fant jeg dette

Hvordan skrive essay

kan kanskje være litt til hjelp. Det viktgiste er i allefall å finne ut hva det er man skal skrive om, for mitt vedkommende blir det aktuelt å skrive om et av disse kjernebegepene for forskningen min;

  • Digital danning – sosiokulturell teori Vygotsky
  • Kreativitet og skapende prosjekter – Dewey
  • Estetikk og barns estetiske prosjekter – inntrykk – uttrykk Ross
  • Samspill og interaksjon

Vi får se, det som er det viktigste begrepet i mitt prosjekt er digital danning. I dette ligger det å behandle danningsebegrepet i lys av den digitale teknologiens tidsalder.

Website Built with WordPress.com.

opp ↑