Forskningsgjennomgang

Et viktig grunnlag for konstruksjon av ny kunnskap er at den bygger på og inngår som del av tidligere kunnskap. Et utvalg av forskning knyttet til til forskningens felt bør presenteres når forskningen skal formidles. En slik forskningegjennomgang danner grunnlaget for forskningsformidlingens interesseområde.

Hensikten med min avhandlingen var å skrive frem en forståelse ulike kvaliteter som kommer til syne når barnehagebarn sammen med pedagoger skaper multimodale fortellinger ved å ta i buk digital teknologi. Med dette trådte et felt bestående av to ytterfelt og et overlappende felt frem. Disse er: ”Barns bruk av digital teknologi i pedagogisk praksis” på den ene siden og ”Barns fortelling i pedagogisk praksis” på den andre, og i overlappingen mellom disse feltene ligger ”Barns fortelling ved bruk av digital teknologi i pedagogisk praksis” Til tross begrenset forskning på feltet små barn og bruk av digitale teknologi i pedagogisk praksis (Burnett, 2010; Jernes, 2013; Lankshear & Knobel, 2003), er det en økende interesse for feltet også i forskningssammenheng. Det er gjort flere forskningsgjennomganger på dette feltet tidligere (Burnett, 2010; Jernes, 2013; Klerfelt, 2007; Labbo & Reinking, 2003; Lankshear & Knobel, 2003; Ljung-Djärf, 2004). Disse gjennomgangen har strukturert og kategorisert forskningen på forskjellige måter. For å bidra til kontinuitet og for å bygge på gjennomgangene gjort tidligereskrev jeg min forskningsgjennomgang med utgangspunkt i deres inndelinger og kategoriseringer av feltet. På denne måten fokuserte jeg min egen gjennomgang på hvordan nyere internasjonal og nasjonal forskning bidrar med en forståelsen av hva bruk av digitale teknologi, kan legge til rette for i barns lek og læring ved å presentere og behandle forskningen i følgende fire kategorier: (1) Teknologibruk i pedagogisk praksis, (2)Bruk av teknologi i barns språkutvikling, (3)Teknologi som sted for interaksjon og samhandling og (4)Teknologi som medium for meningsskaping.

Forskningsgjennomgangens metodiske grep

Bare empiriske studier ble ansett som relevante for avhandlingens forskningsgjennomgang. Derfor har de inkluderte artiklene en tydelig metodisk innfallsvinkel. Artikler som omhandlet beskrivelser av prosjekter utført i barnehagen, analyser av fagplaner, administrativ bruk av teknologi i planlegging av undervisning eller rammeplanbehandling ble ikke tatt med i denne gjennomgangen. I tillegg er artikler som vurderes som litt på siden av (denne) bokens forskningsfelt holdt utenfor (denne) forskningsgjennomgangen. Dette er forskning knyttet til kategorier som ”IKT i matematikk, naturfag og programmering” og ”digitale verktøy i spesialpedagogisk praksis” og ”teknologi brukt i lærerutdanning”. Alle artikler som er tatt med i avhandlingens gjennomgang er fagfellevurderte artikler fra tidsskrift, kapitler fra antologier med fagfellevurdering, og rapporter og PhD-avhandlinger. Jeg foretok ikke noen ytterligere screening i forhold til originalitet eller betydning av artiklene. Hensikten her var å gjennomgå bredden og omfanget av nyere forskning, og selv småskalastudier er relevante for å få en oversikt over forskning i feltet. I søket på forskningsartikler er følgende databaser blitt benyttet: Bibsys, den internasjonale databaser for vitenskapelige artikler, ERIC[1], Nordic journal of digital literacy[2] samt litteraturlister og søk gjennom tidligere forskningsgjennomganger[3]. Søkene gjort i ERIC er konsentrert om tidsepoken fra 2009 til september 2013 (dette fordi gjennomgangen til Burnett (2010) er grundig gir en oversikt frem til midten av 2009), mens søket i norsk og nordisk litteratur er gjennomført med et omfang lengre tilbake. I søket i ERIC ble søkeord som ICT eller Computer Technology og Early childhood education eller Kindergarten eller preschool, sammenstilt for å nå flest mulig artikler. Titler og sammendrag av 259 artikler generert gjennom dette søket ble screenet for relevans, 32 artikler ble vurdert aktuelle for denne forskningsgjennomgangen. I søket i bibsys ble søkeord som IKT, digital teknologi og digitale verktøy satt sammen med søkeord som barnehage, førskole. Dette søket genererte 30 treff som ble gjennomgått for relevans. Til sammen 14 artikler og PhD-avhandlinger ble vurdert som aktuelle for (denne) gjennomgangen i tillegg til 4 artikler i Nordic journal of digital literacy. Forskningen som er gjennomgått vil bli presentert og strukturert etter kategoriene som beskrevet ovenfor, men først en oversikt over de forskjellige studiene, hvor de er funnet og hvilke kategori de er plassert i (se Matrise 2.1). Oversikt over studiene      

Forskningen som er gjennomgått, markerer ulike leire. Det første fokus handler om kartlegging av resurser, integrering, erfaring og holdninger knyttet til teknologibruk i pedagogisk praksis. Det andre fokus handler om hvordan man kan bruke teknologi i barns språkutvikling. En del av den internasjonale forskningen handler om drill og øving med pedagogisk programvare hvor teknologien er målet i seg selv. Et tredje fokus handler om teknologi som sted for interaksjon og samhandling. Her viser forskning at de voksne kan innta forskjellige roller enten som nærværende eller distansert. Det fjerde fokus er forskning som handler om teknologi som medium for meningsskaping. Dette dreier seg om barns meningsskaping i arbeid hvor digital teknologi blir brukt, hvorpå den digitale teknologien blir gjort til verktøy og ikke er mål i seg selv.

Forskningsgjennomgangen kan leses i sin helhet i PhD avhandlingen «Digital dannelse i barnehagen: barnehagebarns meningsskaping i arbeid med multimodale fortellinger» (Letnes, 2014)

[1] Online liberary of education research and information [2] Et nordiske online-tidsskriftet [3] Jeg vil presisere at det finnes forskningsbaserte artikler utenfor disse databasene, men for at dette ikke skal bli en for omfattende gjennomgang, som vil sprenge rammene for denne avhandlingen, begrenses søket til disse databasene. Jeg antar at dette er databaser som vil kunne gi adekvat informasjon og en pekepinn på hvordan forskningsfeltet som handler om digital teknologi i pedagogisk praksis i tidlig barndom ser ut.

Litteratur

Burnett, C. (2010). Technology and Literacy in Early Childhood Educational Settings: A Review of Research. Journal of Early Childhood Literacy, 10, 247-270. Jernes, M. (2013). Interaksjoner i digitale kontekster i barnehagen (PhD-avhandling) (Vol. nr. 186). Stavanger: UiS. Klerfelt, A. (2007). Barns multimediala berättande: en länk mellan mediakultur och pedagogisk praktik. (256), Acta Universitatis Gothoburgensis, Göteborg. Labbo, L., & Reinking, D. (2003). Computers and Early Literacy Education. I N. Hall, J. Larson, J. Marsh, C. Fox, M. Mackey, C. Dooley, E. Millard, M. Robinson, N. Roser, M. Martinez & M. Nikolajeva (Red.), Handbook of early childhood literacy (s. 338-354). London: Sage. Lankshear, C., & Knobel, M. (2003). New Technologies in Early Childhood Literacy Research: A Review of Research. Journal of Early Childhood Literacy, 3(1), 59-82. Letnes, M.-A. (2014). Digital dannelse i barnehagen: barnehagebarns meningsskaping i arbeid med multimodal fortelling (Vol. 2014:250). Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Ljung-Djärf, A. (2004). Spelet runt datorn: datoranvändande som meningsskapande praktik i förskolan (PhD-avhandling) (Vol. No. 12). Malmö: Området för lärarutbildning, Malmö högskola.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s