PhD-student?

Hvorfor ta en doktorgrad? vil kanskje mange spørre. Jeg tenker at en doktorgrad er en fenomenal anledning for utvikling og vekst både faglig, menneskelig og økonomisk. Verdien av å frembringe ny kunnskap er ubeskrivelig. Et doktorgradsstudium er en forskerutdanning, på kunnskapsdepartementets hjemmeside kan man lese at; et velfungerende forskningssystem må sørge for at det utdannes tilstrekkelig med forskere som kan håndtere framtidige utfordringer i samfunns- og næringsliv og møte økende krav til forskningskvalitet og konkurranseevne, både nasjonalt og internasjonalt.
Jeg er i skrivende stund inn i mitt tredje år som doktorgradsstudent og for tiden er jeg inne i data- behandling og analyse. Mitt empiriske materiale kommer fra tre delstudier gjennomført i en barnehage. Denne studien handler om barns meningsskaping gjennom produksjon av multimodale tekster. Veien inn i dette feltet startet med en interesse for skaping av multimodale tekster som bildebøker, digital fortellinger og animasjonsfilmer. Med utgangspunkt i egen glede, entusiasme og engasjement knyttet til det å skape digitalestetiske medieprodukter, har jeg sammen med barn både privat og gjennom min praksis som lærer hatt flere prosjekter hvor vi har skapt spennende multimodale tekster. Min erfaring er gjennom dette at barn, ved selv å få være produsent i digitale medier, viser tegn til stor mestringsfølelse og metaspråklig kompetanse. I den pågående analysen ser jeg konturene av et spennende materiale som gir innblikk i kreative – og estetiske læreprosesser hvor digitale verktøy blir brukt.

Å gjennomføre et forskningsprosjekt som dette kan være en ensom prosess. NAFOL (Nasjonal forskerskole for lærerutdanning) gir mulighet for faglig input både av generell karakter og input som er direkte knyttet til det prosjektet jeg driver. I tillegg gir deltagelsen i NAFOL en gylden anledning til å knytte kontakter på tvers av høgskoler og universiteter, både nasjonalt og internasjonalt. I prosessen frem mot en doktorgrad vil man oppleve mestring, kunnskapservervelse, stolthet og ydmykhet. Jo mer man vet, jo mer ydmyk blir en for alt en ikke vet. I en PhD prosess blir en godt kjent med egen psyke og hvordan og hvordan man kan gjøre hverandre gode gjennom å jobbe sammen med andre. Som deltager i NAFOL forskerskole får jeg mulighet til å være med på fire seminarer i året pluss nasjonale og internasjonale konferanser. På denne måten utfordrer doktorgradsforløpet meg på mange plan. Vi vet at mange havner i kjelleren og synes tilværelsen er trist og forferdelig. Da blir det medstudentenes oppgave å være en samtalepartner å kanskje bidra til at den som er nede komme opp igjen og klarer å rister tungsinnet av seg. Dette er noe av det jeg synes er viktigs når vi fire ganger i året møtes og samtaler om hverandres prosjekter, livssituasjon og forhold i og utenfor PhD løpet. Videre er det lettere å se hva man selv holder på med i møte med andre som spør og utfordrer ting man selv tar for gitt. Det å måtte artikulere nyervervet kunnskap for personer som vet litt men ikke alt om det du driver med er nyttig, noe vi får utallige muligheter til gjennom vår deltagelse i en forskerskole.

I tilegg til samarbeid og kunnskapsutveksling med medstudenter i forkserskolen får vi opplæring av høy kvalitet. Forskerskolen tilbyr PhD-kurs og vi møter nasjonale og internasjonale etablerte forskere i eget felt. Dette er både utfordrende og skummelt på samme tid. For meg så danner forskerskolen en struktur rundt min forskerutdanning som gjør det enklere å gjennomføre det løpet jeg har satt meg i mål å gjennomføre. Klokskap handler om faglig trygghet, raushet, spisskompetanse ydmykhet og varhet for de man har rundt seg.