Animasjon i barnehagen

 – beskrivelse av delstudie III

I dette prosjektet er barna inne i sitt siste semester i barnehagen. Noen begynner etter hvert å bli seks år mens andre er bare fem. Også her er det slik at barna ikke er med på alle disse timene. Den ene gruppen har en prosess på 13 timer mens den andre gruppen har jobbet i 11 timer. Alle disse arbeidstimene fordeler seg over 14 økter. 

Jeg er også med dem når de er på kino og ser animasjonsfilmen Piratene, men det er mange av barna som er borte og ikke får delta på denne dagen. I denne barnehagen jobber de alltid med store prosjekter, og denne etterjulsvinteren er intet unntak. Barna har jobbet lenge og vel med Pirater som tema. Hele barnehagen er gjort om  til et stort sjørøvertema og de er alle utstyrt med lapp foran øyet, Tøffe skjerf og kikkerter. De er med på å lage en stor sjørøverskute av kryssfiner som de seiler rundt om i fantasiland med. 

Dette prosjektet er akkurat avsluttet når vi skal begynne med animasjonsfilmen vår. Vi finner ut at vi fortsetter i samme tema og at temaet for animasjonsfilmene derfor skal være pirater. Denne gangen bestemmer førskolelæreren og jeg at vi vil prøve å ha reine gutte- og jentegrupper. 

1 besøk på Rockheim

Som en start på prosjektet har vi en ekskursjon til Rockheim. Vi har omvisning i Rockheims utstilling, og vi får prøve å lage litt musikk. Der har vi en omvisning som varer i tre kvarter og barna er veldig interessert i de interaktive momentene i utstillingen. Guiden vår er veldig dyktig og vi har en fin opplevelse. Her får vi se noe av Norges musikkhistorie. Helt til slutt får barna prøve å skape egen musikk.

2 Kulisse, figur- og rekvisittlaging

For å kunne jobbe litt effektivt blir det satt opp flere stasjoner slik at barna kunne lage ulike ting både kulisser og rekvisitter. På en stasjon blir kulissen laget. Her maler barna papplater som skal fungere som bakgrunn i eller scenen i animasjonsfilmen vår. Denne er malt slik at man får fire forskjellige scener, på sjøen og på land, natt og dag. På denne stasjonen er mange av barna innom. Dag-bakgrunnen blir malt med blå og hvit slik at himmelen får en sjattering av blåfarger med skyer. Nattbakgrunnen blir malt hovedsakelig sort med sjatteringer av rød og blå. I tilegg blir det strødd glitter som skal være stjerner. Sjøen blir malt med blå, gul, og hvit. På denne måten får vi litt bølgeeffekt. Bakken blir malt i brun, med en liten trekant med sjø i det ene hjørnet slik at det skal se ut som om det er en øde øy.

Barna lager også sjørøverne, de blir laget av en dorull, piperensere og en vattkule. Barna maler hodet først slik at det får hudfarge. Øyne setts på og noen får en lapp foran det ene løye sitt. Hode og armene blir satt på og de kroppen males i en farge de selv velger. Alle barna lager hver sin sjørøverfigur.

Det blir også laget en sjørøverskute. Denne blir laget av Silje (assistent), hun koste seg med å lage denne. Jeg synes det er greit at både barn og voksne får gleden av å skape. Det oser av kreativitet i rommet og det samarbeides om hvordan de ulike tingene skal lages.

Det er mye forbereding til animasjonsfilmen og vi brukte flere økter på dette. Når alle delene er ferdig får to og to barn gå sammen om å ta bilde av de ulike scenekombinasjon og sjørøverne sine. Dette gjøres med stor iver. Bildene skal brukes når dreieboken skal struktureres. Barna får da visuell hjelp når de lager den narrative strukturen på. Bildene blir skrevet ut og barna setter i gang med å klippe ut bildene av egne sjørøvere. Dette er et nitidig arbeid som barna må konsentrere seg om når de holder på.

Barna er med på å lage fire hus som skal være med i animasjonsfilmen. Husene blir laget av melkekartonger og papir og maling. Noen kommer på at vi må ha palmer til scenen også. Disse blir laget av papprøret og farget kartong. Papprøret blir til stammen mens kartongen blir til palmeblader. Papprørene blir malt brune.

3 Tekstskaping og dreiebok

Dreiebøkene blir hengt opp og bildene av bakgrunnene figurene blir funnet fram. Først blir hovedinnholdet av fortellingen strukturert. Dette gjøres vi ved at fotoene av bakgrunnen (eller scenen som vi har tatt) blir plassert i rekkefølge slik at de dannet grunnstrukturen i fortellingen. Her er barna stort sett enige om at det skal starte på morgenen og at det skal slutte på kvelden.

Fortellingen vokser frem scene for scene. Guttene blir enige om at sjørøverne skal komme frem en etter en, slik at publikum blir kjent med dem. Etter at de har våknet går de ut og det er her vi møter røverne for første gang. For at seeren skal få vite hva de forskjellige røverne heter skal de hilse på hverandre når de kommer ut. Den ene røveren har et skattekart med en gjemt skatt, de bestemmer seg for å dra ut å finne denne skatten. De løper ned til skuta.

Deretter går ferden ut på de syv hav hvor de møter sleipeslangemann. Her blir det kanonavfyring og sleipeslangemann stikker av. Ferden går videre. De reiser langt og lengre enn langt både gjennom natt og dag til de endelig har land i sikte. Her er det noen som har vært før dem og de skjønner at det er sleipeslangemann, men han har feil skattekart så han har gravd opp en kiste med sjokoladepenger. De finner stedet hvor skatten skal ligge og de begynner å grave. Sjørøverne graver lenge og endelig finner de skatten. Sjørøverne synger i kor: Hiv og hoy nå er skatten vår nå kan vi ta det rolig de neste hundre år.

De går ned mot skuta for å reise hjem. Når de er ute på havet igjen møter de sleipeslangemann som roper gi meg det riktige kartet, de kaster kartet over til ham  og ser at han skynder seg opp mot det stedet de nettopp har gravd fram skatten. De ler godt i det de seiler ut på de syv hav igjen. Nå er det hjemferden som står for tur, de seiler natt og dag igjen og kommer fram sent på kvelden nå skal de ha en ordentlig sjørøverfest inne på røverkroa. Snipp snapp snute så er sjørøverfortellingen ute.

4 Innspilling av replikker (audio-modaliteten digitaliseres)

Jentene går på puterommet og tar opp replikkene på en iPhone. I følge Anita går dette veldig kjapt og greit for seg. Guttegruppen derimot tar opp replikkene rett inn i garageband på Macen, dette tar litt mer tid. Guttene er veldig ivrige og replikkene må tas opp mange ganger.

Neste gang bruker også gutten iPhone. Tina tar guttene med inn på språkrommet og de tar der opp alle replikkene. I følge Tina går dette veldig kjapt og greit for seg.

5 Stoppmotionknipsing (den visuelle modaliteten digitaliseres og settes i bevegelse)

SÅ er det tid for å trylle. Nå finner vi frem senen vår og setter opp det som skal være med på sene 1. Macen plasseres i front og kameraet plasseres framfor scenen. Vi finner ut at to maks tre barn kan være med på denne delen. Dette er en lang og tidkrevende prosess og barna går litt til og fra.Barna jobber best når det er kun to barn inne foran scenen samtidig. På denne måten blir det ofte byttet på hvilke av barna som er inne å knipse filmen. Nå kommer Macen til sin rett. Dette er virkelig et verktøy for animasjon med små barn. I og med at replikkene er digitalisert blir det enkelt å vite hvor mange bilder vi må ha til de ulike scenene og delscenene. I iStopmotion har vi lyden i bakgrunnen og kan knipse akkurat riktig antall bilder slik at det passet til replikkene og fortellingen. Dette er en super måte å knipse animasjonsfilm på, da slipper vi at det blir så alt for mye redigering i ettertid.  Dette arbeidet pågår i 5 økter. Her veksles det på om det er guttene eller jentene som knipser filmen sin. I tillegg til at det veksles på hvem det er som sitter foran Macen og knipser.

6. Filmmusikk legges på

Etter å ha sett den ferdigknipsede filmen ser vi at vi mangler en sang som guttene har planlagt. Denne skal de synge selv – «Hiv og hoy snart er skatten vår». Guttene vil ha med instrumenter på denne delen, så disse blir funnet fram. Guttene klarte ikke helt både å synge og spille instrumenter så det blir til at de synger først deretter spilles instrumentene inn og legges i et eget spor. Noen replikker mangler disse blir spilt inn. Guttene er veldig fornøyd når de får se den ferdige filmen sin. De velger også ut musikk fra itunesbiblioteket på macen som klippes til og legges på plass i filmen. Deretter renderes filmen sammen til en ferdig filmfil.

Jentene ferdigstiler sin film. Det som mangler på denne filmen er musikk, det er litt vanskelig å bli enige om hvilke musikksnutter de skal ha med, men det blir enige til slutt. Filmen renderes til en ferdig filmefil og den er klar til å vises på sommerfesten i morgen.

7. Produksjon

Filmenes cover lages Barna tegner og skriver på sine egne cover. De får alle hver sin DVD med både jente- og gutteflilmen.

8. Distribusjon

Først blir filmene vist for resten av barnehagen

Mens de voksne i barnehagen forbereder sommerfesten får alle barna i barnehagen sitte inne på fellesrommet å se på filmene som skolestartergruppa har laget. Barna ler og storkoser seg mens de ser filmene. De som har laget filmene er veldig glade og de forklarer for de mindre barna hva som skjer. Det er godt å vise fram noe man har jobbet lenge med.

Så blir filmene vist for foreldrene på sommerfesten.

På sommerfesten får foreldrene til førskolebarna se filmene som barna har jobbet så lenge med. Jentepiratfilmen blir satt på først. Det er god stemning i rommet og foreldrene ler og koser seg mens de ser på animasjonsfilmene til barna. Noen av barna kommenterte høylytt og forklarte mens filmene pågår. Barna ler med og koser seg når filmene deres blir vist. De er tydelig stolte. Dette er et hyggelig øyeblikk, en avslutning på et langt og tidkrevende prosjekt. Noen av foreldrene forteller at barna har fortalt dem at «det tar veldig lang tid å lage film» på denne måten har barna fått et innblikk i det å produsere en animasjonsfilm, og kanskje også fått forståelsen for at slikt arbeid er tidkrevende.