Noen metodologiske betraktninger

Mitt Ph.D-prosjekt er en empirisk studie med tre delprosjekter. Målet med disse delprosjektene er å utvikle kunnskap om hvordan skaping av multimodale tekster kan legge til rette for barnehagebarns digitale danning. Barnehagebarnas multimodale tekstene blir skapt gjennom bruk av digitale verktøy i en kreative prosess basert på kunstmøter. For å kunne utvikle forståelse for og kunnskap om hva som skjer i disse kreative prosjektene, er det nødvendig å oppleve, og å observere didaktiske prosjekter ut i slike prosjekters naturlig kontekst, som er barnehagefeltet. De tre delprosjektene gjennomføres i en og samme barnehage, dette for å kunne se på barnas digitale danning over tid og hvordan deres digitale kompetanse etter hvert blir mer sammensatt. Gjennom isenesettelse av tre kreative prosesser ønsker jeg å utvikle kunnskap om hvordan barnehagen kan være en arena for barns digitale danning. Med dette designet ønsker jeg som forsker møter en levde praksis i tilegg til at det skjer et møte mellom teori og data. Som metode i denne studien blir derfor feltarbeid benyttet.
Som en klargjøring ønsker jeg kort å behandle spørsmål knyttet til hvilken metodologi dette forskningsdesignet hviler på, hvilken metodologi harmonerer best med forskningsdesignet presentert over? Slik jeg ser det harmonerer dette designet både med etnografi og utviklingsstudie. Dette skal jeg forsøke å argumentere i forhold til i avsnittet under. Les videre

Kreativitet og forandring av utdanningsparadigmet

I denne gripende, morsom oppfølgeren til hans sagnomsuste 2006-fremlegg, fremmer Sir Ken Robinson behovet for en radikal omlegging fra standardiserte skoler til personlig læring – og for å legge til rette for et utdanningsløp der barnas naturlige talenter kan blomstre. Dette er et inspirerende innlegg og hver gang jeg står fast og ikke helt vet hva jeg holder på med, ser jeg dette innlegget. Det funker alltid og det får meg på sporet igjen:)

Her er innlegget som han hadde i 2006 om hvordan skolen dreper Kreativitet (beklager reklamen i starten)

Det er ikke bestandig at regn er negativt…

Bilde

20110926-183653.jpg

På samme måte som det å se at regnet resulterer i en fantastisk regnbue kan det å ta ulike perspektiv eller å flytt utsiktspunkt gi et annet svar enn det først antatte, det kommer nemlig an på øyet som ser, og hvem som er jeg-personen i fortellingen som fortelles. Fortellingen blir forskjellig om det fortelles av han som skal ute å trene på sykkel, hun som skal høste epler, jenta som står i vinduet og betrakter regnbuen eller de som bader i lyset av regnbuen ute på sjøen.

Å se sammenhenger

Estetisk basert forskning

I artikkelen: «Aesthetically Based Research – Toward Connectedness: Aesthetically Based Research and its Ethical Implications» hevder Liora Bresler at:
Den estetiske dimensjonen er viktig både i kunstnerisk virksomhet og i kvalitativ forskning. Dette er en veldig flott artikkel om hvordan Kunst og estetisk virksomhet kan gi rike og betydningsfulle modeller for persepsjon, tenkning og engasjement. Det å skape og oppleve kunst er en dialogisk prosess som involverer meningsskaping – noe som også er aktuelt i kvalitativ forskning. Artikkelen kan leses i sin helhet her, men jeg vil i dette blogginnlegget trekke frem det jeg finner mest vesentlig i artikkelen. Les videre

Perspektiver i PhD prosjektet

Epistemologiske perspektiver

Sosiokulturell – Vygotsky Proksimale utviklingssone og Bruner Skaffolding
Symbolsk Interaksjonsime – George Herbert Mead

Teoretiske perspektiver

Estetisk teori – Devey og Løvlie
Multimodal teori – Modalitetens affordans eller meningsmulighet, meningserbudende meningspotensiale – Kress og Van Leeuwen

Metodologiske perspektiver

I et skjæringspunkt mellom etnografi og utviklingsforskning eller det man også kan kalle Aksjonsforskning

Metoder

Feltarbeid
• Feltlogger
• Videoobservasjon
• Intervju
• Artefakter – barnas multimodale tekster

Digital danning i barnehagen

Møter i skjæringspunktet mellom virtuelle – og konkrete virkeligheter

Veien inn i dette feltet startet med en interesse for skaping av multimodale tekster som bildebøker, digital fortellinger og animasjonsfilmer. Med utgangspunkt i egen glede, entusiasme og engasjement knyttet til det å skape digitalestetiske medieprodukter, har jeg sammen med barn både privat og gjennom min praksis som lærer hatt flere prosjekter hvor vi har skapt spennende multimodale tekster. Min erfaring er gjennom dette at barn, ved selv å få være produsent i digitale medier, viser tegn til stor mestringsfølelse og metaspråklig kompetanse. Den digitale tidsalder er kommet for å bli, en stor del av barns estetiske praksis er gjennom digital medier. Å gi barn erfaring med digitale verktøy gjennom at de selv skaper digitalestetiske uttrykk vil kunne øke deres digitale og språklige kompetanse, som i neste omgang vil kunne sette dem i stand til å møte de kommersielle medieproduktene med en kritisk distanse.

I skrivende stund er jeg i gang med å behandle og analysere datamateriale fremkommet i det første av tre delprosjekter gjennomført ute i barnehagefeltet. I disse prosjektene skal barna være med å skape multimodale tekster hvor de i det første delprosjektet har vært med på å skape bildebøker. Allerede nå ser jeg konturene av et spennende materiale som gir innblikk i kreative – og estetiske læreprosesser hvor digitale verktøy blir brukt. Å gjennomføre et forskningsprosjekt som dette kan være en ensom prosess. NAFOL gir mulighet for faglig input både av generell karakter og input som er direkte knyttet til det prosjektet jeg driver. I tillegg vil deltagelsen i NAFOL være en gylden anledning til å knytte kontakter på tvers av høgskoler og universiteter, både nasjonalt og internasjonalt.

Ferien over

Da er ferien så definitivt over, nå er det databehandling og analyse av prosjekt som står for tur. I analysen har jeg tenkt å bruke Narrativ metode. Det er mange oppfatninger om hva narrativ forskning er, det kan være selve forskningsrapporten, enten den er etnografisk, aksjonsforskningsbasert eller selvbiografisk (Eikseth, 2008). Ordet narrative handler om fortellinger, og i følge Connelly og Clandinin (1990) vil det være like riktig å si «forskning på narrativer» som «narrativ forskning». De foreslår å kalle fenomenet, altså fortellinger som personer forteller fra sine liv, for ”stories” (beretninger), mens metoden innebærer at narrative forskere samler og gjenforteller deres fortellinger og skriver ”narrativer” om erfaringer (Connelly & Clandinin, 1990). Grunnen til at jeg ønsker å gjøre en narrativ analyse skyldes en forståelse av det narrative som en viktig struktur ved menneskers erfaring (jf. Aristoteles 1998, Dewey 1925/81, Ricoeur 1984).

Når de som er med i de tre delprosjektene forteller om opplevelser og erfaringer knyttet til prosjektene, får jeg tilgang til deres historier eller beretninger. Disse kunne jeg ha kategorisert på vanlig måte, gjennom å analysere deltakernes narrativer. Men min fremgangsmåte i denne sammenhengen gjelder først og fremst en narrativ analyse av relevant materiale, inspirert av Polkinghorne (1995). Han skiller nemlig mellom to analysemåter, analyse av narrativer (historier) og narrativ analyse (rekonstruksjon som fortelling):

  • analysis of narratives, that is, studies whose data consists of narratives or stories, butwhose analysis produces paradigmatic typologies or categories
  • narrative analysis, that is, studies whose data consist of actions, events, and happenings; but whose analysis produces stories (e.g. biographies, histories, case studies). (Polkinghorne, 1995)

I min studie har jeg valgt den siste tilnærmingsmåten. Denne går ut på å rekonstruere handlinger og erfaringer til fortellinger. Fortellingen blir på denne måten laget i ettertid ved hjelp av ulike datasegmenter og datatyper. En prosess som Polkinghorne kaller narrativ konfigurasjon. Dette virker som en hensiktsmessig fremgangsmåte i og med at jeg i tilegg til deltagernes beretninger om prosessene har videoobservasjoner over hvordan prosjektprosessene artet seg. I og med at jeg også har vært så deltagende i prosessen til barna har jeg også en del feltnotater som vil kaste lys over det som barna og de andre voksne beretter.

Connelly, F. M., & Clandinin, D. J. (1990). Stories of experience and narrative inquiry. Educational Researcher, 19(5), 2-14.
Eikseth, A. G. (2008). Etiske perspektiver på læreres og førskolelæreres pedagogiske erfaringer. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim.
Polkinghorne, D. E. (1995). Narrative configuration in qualitative analysis. In J. A. Hatch & R. Wisniewski (Eds.), Life history and narrative (pp. 145 s.). London: Falmer press.