Vakre malerier, et ledd i barns selvaktivering

I bildebokprosjektet som jeg gjennomfører ute i barnehagen i disse dager, har 4-5-åringer malt flotte akvareller. Disse har jeg lyst til å dele med dere.

Dette er et malerie hvor barna tydelig kan se en superhelt. Den kan vi vel alle være enige om at vi klarer å se, i allefall når barna har gjort oss oppmerksom på at den er der. 🙂

 

 

 

 

 

Og hva med denne flott giraffen, det skal bli spennende å høre hva giraffen skal ta seg til, og hvordan den passer inn i resten av fortellingen som denne gruppen skaper.

Dinosaurnesehornet helt øverst til venstre i dette maleriet ser veldig skummelt ut. Det skal bli veldig spennende å følge hva som skjer når og hvis denne dinosaurusen møter giraffen.

 

 

 

 

 

En annen gruppe starter sin fortelling med en and, dette blir nok en helt annen fortelling, men det barna ser i maleriene sine er virkelig mer som et eventyr.

 

Det er så spennende å jobbe med bildeboksjangeren på denne måten, at fargene er med på å bestemme hvor historien skal. Barna får bruke fantasien sin og de vil heller ikke være bundet i forhold til hva de mestrer å tegne. Når oppgaven starter med at de skal male abstrakt og prøve å blande primærfargene så blir de mye mer fri i forhold til det de ønsker å uttrykke. Når vi så setter disse fargeøvelsene sammen, åpner det seg et univers som barna sitter med nøkkelen til. En utrolig spennende reise å få lov til å være med på.

Hvordan kan så dette være en del av barnas danning? Dette tenker jeg handler om et møte med seg selv og sine evner. Det man også kaller for selvdanning. Det å bevistgjøre barna på at de er skapende og at de kan mestre å skape et produkt som kommuniserer et innhold de seg ønsker å fomidle, er en viktig kunnskap og erfaring å ha med seg.

I utgangspunktet er dannelse selvdannelse. I følge Krogstad & Løvli er selvdannelse forbundet med begreper som: selvbestemmelse, frihet, frigjøring, autonomi, myndighet, fornuft og selvaktivering. Gjennom disse begrepene handler menneskets selvdanning om dets evne til fornuftig selvbestemmelse, som forutsetter eller inneholder frigjøring fra det fremmedbestemte, som evne til autonomi, til fri selvstendig tenking og til fritt å treffe selvstendige moralske avgjørelser. På denne måten vil selvaktivering være dannelsesprosessens sentrale uttrykksform. Dannelse er i denne sammenhengen veien til og uttrykk for evne til selvbestemmelse (Korsgaard & Løvlie, 2003). Selvstendig tenking, personlig utvikling og fokus på individet er sentrale prinsipp for denne måten å tenke danning på og i pedagogikkhistorien er det særlig progressiv pedagogikk og reformpedagogikk som har tatt opp i seg disse tankene.

Korsgaard, O., & Løvlie, L. (2003). Innledning Dannelsens forvandlinger (pp. s.9-36). Oslo: Pax.