Klafkis didaktiske analyse

Hvorfor velger jeg å gjennomføre mitt Ph-D-prosjektet på den måten jeg nå planlegger. Se didaktisk plan. Hva er det ved denne måten å behandle stoffet på som er aktuelt for barnas danning. Hva er målet med opplegget. Hva er begrunnelsen for at akkurat dette temaet er valgt ut?

En annen måte å spørre dette spørsmålet på er å belyse hvilke aspekter ved innholdet som kan bidra til digital danning? Dette handler ikke om stoffets vitenskapelighet men om dets relevans for barna. Når en pedagog stiller seg slike spørsmål, er den didaktiske analysen allerede startet. For Klafkis didaktiske analyse er rettet mot undervisningens hva og ikke hvordan, som han betegner som metodikk.

I følge Klafki (2001) har man fem sentrale nøkkelproblemer i vår samtid

De fem nøkkelproblemer i vår samtid:
1. Globale fredsspørsmålet
2. Miljøspørsmålet
3. Samfunnsskapte ulikheter mellom mennesker
4. IKT medier
5. Menneskets subjektivitet i et jeg/du forhold

Disse problemene må man beskjeftige seg inngående med på gjennom livet og utdanningen. Dette gjennom eksemplarisk, grundig, forståelses fremmende og oppdagende læring

Klafkis didaktiske analyse
Den didaktiske analysen går ut på at pedagogen stille seg fem spørsmål til innholdet, som første steg i sin planlegging av sin didaktiske aktivitet. Disse spørsmålene trenger ikke å stilles i den rekkefølgen de blir presentert her, de må forstås i lys av hverandre

Eksemplarisk betydningen av innholdet
I. Hva er det i bred eller generell forstand dette innholdet eksemplifiserer og åpner opp for hos eleven? Hvilke grunnleggende fenomen eller grunnleggende prinsipp, hvilke lover, kriterier, problemer, metoder, teknikker, eller holdninger kan gripes ved å bruke dette innholdet som «eksempel?

Pedagogisk betydning
II. Hvilken betydning har det aktuelle innholdet, eller erfaring, kunnskap, evne eller ferdighet ervervet gjennom dette emnet for det barna allerede sitter inne med? Hvilken betydning har det fra et pedagogisk synspunkt?
III. Hvilken betydning har emnet for barnas fremtid?

Innholdets struktur
IV. Hvordan er innholdet strukturert (i forhold til de pedagogiske perspektiv behandlet i spørsmål I, II og III)?

Tilgjengelighet og fremstillethet
V. Hva er det spesielle med; tilfellet, fenomenet, situasjonen, eksperimentet, personen(e), element(ene) av estetiske erfaring osv, i forhold til hvordan innholdet skal struktureres med tanke på hvordan innholdet kan bli interessant, stimulerende, tilgjengelig, motagbart, eller levende for de aktuelle barna aktivitetene planlegges for?

Klafki, W. (2000). Didaktik analysis as the core of preparation of instruction. Egen oversettelse. In I. Westbury, S. Hopmann & K. Riquarts (Eds.), Teaching as a reflective practice. The german didaktik tradition (pp. 139-159). Mahwah, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates