Kunstmøter i digitalestetisk praksis

Abstrakt
I denne artikkelen ønsker jeg å fokusere på barneperspektivet i et kunstmøte mellom barnehagebarn og Hannah Ryggens vevde veggtepper. Dette møtet representerer et kompleks forhold mellom skaperen, verket og mottakeren. Et slikt møte generer estetisk refleksjon, og selv om ingen av perspektivene i dette forhold kan forklare den estetiske erfaringen alene, kan man i følge Løvlie(1990) fokusere på et av disse perspektivene. Ved at fokus for både artikkelen i seg selv og prosjektet som presenteres i denne artikkelen, har ligget på mottakeren i kunstmøter, ønsker jeg å få tak i interaksjonen som foregår mellom menneskene, deres handlinger, kulturelle hjelpemidler og kunst. Hensikten med dette er å undersøke hvordan digitale verktøy både kan stimulere og begrense kunstmøtene i digitalestetisk praksis. I denne artikkelen ønsker jeg å undersøke kunstmøtene som dette prosjektet fremkalte med følgende problemstilling «Hvordan kommer kunstmøter til syne i barns produksjon av digitalestetiske uttrykk?».

Artikkelen er ferdigskrevet og vil forhåpentligvis bli gitt ut, jeg kommer tilbake til hvor hvis alt går som det skal.