Multimodalitet og digital danning i barnehagen

Da er jeg i gang med neste prosjekt, denne gangen er det metode det dreier seg om. Jeg skal skrive et paper. I dette paperet har jeg tenkt å undersøke hvordan jeg metodisk skal gå til verks i mitt pågående doktorarbeid. I dette doktorarbeidet ønsker jeg å rette oppmerksomheten mot førskolebarns danning i møte med et høyteknologisk samfunn og barnehagen som arena for barns digitale danning. Under prosjektet ønsker jeg å studere relasjoner, forbindelser og brytninger mellom ulike kontekster for danning, læring og kompetansebygging i forhold til i pedagogisk arbeid med IKT i barnehagen. Dette gir meg følgende overordnede problemstilling:

«Hvordan fungerer barnehagen som arena for barns digitale dannelse når de deltar som produsenter av digitalestetiske medieprodukter med utgangspunkt i kunstmøter?»

I paperet ønsker jeg å behandle hvordan jeg systematisk skal gå til verks i analysearbeidet, og hvilke analyseredskaper jeg kan anvende på mitt empiriske materiale. Det blir i denne sammenhengen viktig å finne et analyseverktøy som kan gi meg tilgang til og mulighet for å belyse hvordan skapende prosjekter i barnehagen kan fungere som katalysator for barns digitale danning. Med dette vil jeg forholde med til følgende problemstilling for paperet:

«Hvilke analyseredskaper kan jeg bruke på mitt empiriske materiale for å belyse hvordan barnehagen kan fungere som arena for barns digitale danning?»

Kunstmøter i digitalestetisk praksis

Abstrakt
I denne artikkelen ønsker jeg å fokusere på barneperspektivet i et kunstmøte mellom barnehagebarn og Hannah Ryggens vevde veggtepper. Dette møtet representerer et kompleks forhold mellom skaperen, verket og mottakeren. Et slikt møte generer estetisk refleksjon, og selv om ingen av perspektivene i dette forhold kan forklare den estetiske erfaringen alene, kan man i følge Løvlie(1990) fokusere på et av disse perspektivene. Ved at fokus for både artikkelen i seg selv og prosjektet som presenteres i denne artikkelen, har ligget på mottakeren i kunstmøter, ønsker jeg å få tak i interaksjonen som foregår mellom menneskene, deres handlinger, kulturelle hjelpemidler og kunst. Hensikten med dette er å undersøke hvordan digitale verktøy både kan stimulere og begrense kunstmøtene i digitalestetisk praksis. I denne artikkelen ønsker jeg å undersøke kunstmøtene som dette prosjektet fremkalte med følgende problemstilling «Hvordan kommer kunstmøter til syne i barns produksjon av digitalestetiske uttrykk?».

Artikkelen er ferdigskrevet og vil forhåpentligvis bli gitt ut, jeg kommer tilbake til hvor hvis alt går som det skal.