KUNSTMØTER I DIGITALESTETISK PRAKSIS

For tiden driver jeg å skriver på en artikkel om barns Kunstmøter i Digitalestetisk praksis.

I denne artikkelen ønsker jeg å behandle forhold knyttet til kunsformidling og hvordan digitale verktøy både kan stimulere og begrense knustmøter. Kunstformidling eller en kunstformidler er ofte definert som en brobygger mellom kunsten og betrakteren. Et spørsmål jeg ofte stiller meg når jeg har med barn på kunstmuseum er: hvilke broer ønsker vi å skape, er det en allerede oppgått bro eller kan det være like spennende å bygge nye broer hvor verkets semantiske innhold eksisterer i betrakteren. Hva kan femåringer få ut av Hannah Ryggens vakre vevde tepper? Ligger det andre fortellinger latent og lurer, enn de Hannah Ryggen ønsket å fortelle? Og hvordan kan barn samarbeide om å skape fortellinger ved hjelp av digitale verktøy med utgangspunkt i møte med Hannah Ryggens tepper?

Dette er temaet for artikkelen jeg jobber med for øyeblikket

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s